Siril Vaktskjold drar tilbake til Mexico kommende onsdag. Utfordringene har blitt nye og større i løpet av sommeren. Les intervjuet med henne fra Bergensavisen (BA) sist søndag. Intervjuet er gjengitt med tillatelse.

Frivillig arbeid: Bergenskvinne som ikke skyr en utfordring

Den unge læreren har kun lært spansk i to år. Fra onsdag har hun øverste ansvaret for en mexicansk ungdoms- og videregående skole.

– Jeg gruer meg mest til å måtte ta formelle møter og telefoner til elevenes foreldre på spansk. Og å måtte stå opp klokken seks om morgenen, sier Siril Vaktskjold og ler.

Men først og fremst gleder hun seg til å ta fatt på utfordringen hun fikk i fanget før sommerferien.

Søndag 1. august spilte Brann seriekamp på Stadion mot Molde fotballklubb, og i den sammenheng utfordret Bergensavisen (BA) tidligere statsminister og kjente Moldesupporter Kjell Magne Bondevik til å sette sammen sitt drømmelag av tidligere og nåværende Molde- og Brannspillere.

Mellom kjente og meritterte spillere som Solskjær, Kniksen, Pesen, Opdal, Hoseth og Møller - finner vi også et navn som også er kjent fra en annen hjemmebane. For å sitere eks-statsministeren:

"(Han) Var på Branns storlag med Kniksen og Pesen. En jeg spiller fotball med hver sommer i Stavern, selv om han er over 70! Har fotball både i hode og bein."

”Jeg har hørt det sagt og hevdet at det bare trengs at tjue prosent av et samfunn er troende for å influere, endog lede, de andre åtti prosentene i en gitt retning. Vi lærer at evangeliet er bra for samfunnet” skrev Landa L. Cope for en tid siden. Men en serie opplevelser skulle ryste henne slik det har skjedd for mange andre. Hun oppdaget byer og land hvor de kristne er en betydelig minoritet eller til og med en majoritet, men hvor samfunnet er gjennomsyret av urett og urettferdighet. Menighetens innflytelse ser ut til å være nær null.

Det er slett ikke slik overalt, og det har slett ikke alltid vært slik. Vi har i vår egen historie sett hvordan en kristen vekkelse ble en avgjørende faktor i forvandlingen av samfunnet. Det er ikke uten grunn at flere nå søker inspirasjon fra Hans Nielsen Hauge og haugianismen. Det sies at den metodistiske vekkelse og samfunnsforandringene inspirert av den, sparte England for en blodig revolusjon a la den franske.

... Les resten av kronikken på Reidar Paulsens egne sider. - Også publisert som kronikk i DagenMagazinet 13. august 2010.

På www.basileia.no finner du også de fem foregående kronikkene i denne serien.

Bjørg Wilhelmsen heter en sprek 85 år gammel misjonærer fra Nesttun i Bergen. Hun kjente Marie Monsen, og har selv virket som misjonær i 27 år.

Tekst og Foto: Monica C. Kaldefoss

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Den gamle misjonsdamen står på kjøkkenet med vaskehansker og skrubber komfyren i det jeg kommer inn.

– Nå er den blitt skinnende blank, sier hun og legger fra seg hanskene så vi kan ta en prat i den enkle men hyggelige stuen. I vinduet står flere vakre orkideer, og på bordet står noen afrikanske pyntegjenstander. Hyllen og bordet er fullt av bøker, og veggene har flere malerier som hun selv og søsteren Ruth har malt.

– Dette ble malt av en turist som kom på besøk, og er bilde av en jente jeg ble veldig glad i i Etiopia, forteller misjonæren. Utenom rynkene i ansiktet er det ikke mye med denne damen som minner om en 85 åring.

18. mars 1998 startet Jesusrevolusjonen i Bergen. Noen hektiske kvelder fylte hundrevis av unge Teatergarasjen. "It's partytime," proklamerte en sprudlende reportasje i Dagen. Høydepunktet var Stephan Christiansens forkynnelse. Kampanjen måtte forlenges, "og da siste kampanjekveld var avholdt onsdag en uke senere, hadde over 300 ungdommer søkt frelse," forteller Christiansen i "Jesus Revolusjonær" (2003).

Jeg går ut fra at de 300, lik de tjue det sto om i Dagen fra første møtekvelden, "bad om forbønn med ønske om å ta imot Jesus som sin frelser og Herre", eller som det ble uttrykt i en senere reportasje, hadde "gitt respons på frelsesinnbydelsen". I Billy Graham-språk ville de blitt registrert som "avgjørelser" (decisions). Noen ville kanskje sagt at over 300 ble frelst. Christiansen passer seg for det: "Vi bruker for øvrig uttrykket 'søkte frelse' helt bevisst. Dette er mennesker som offentlig tilkjennegir at de ønsker å ta imot Jesus Kristus som deres frelser, men hva som skjer i den enkeltes hjerte, vet bare Herren."

Åndens vitnesbyrd

Avgjørelser er viktige. Ønsker - mer eller mindre flyktige - kan være viktige. Men "hva som skjer i den enkeltes hjerte", må være viktigst. Og selv om bare Herren vet hva, vil et ekte verk av Gud i et hjerte finne uttrykk i ord. De klassiske evangelistene i anglo-amerikansk sammenheng og hjelperne deres ventet på at Åndens indre vitnesbyrd skulle føre til et ytre vitnesbyrd. De kunne forkynne og veilede og be for, men ikke i stedet for. For frelsens suverene verk er virket av Herren, eller som Charles Spurgeon kunne uttrykke det: "Mitt håp kommer fra den frie nåde og ikke fra den frie vilje."

... Les resten av kronikken på Reidar Paulsens egne sider

(Også publisert som kronikk i DagenMagazinet 30. juli 2010)

På www.basileia.no finner du også de fire foregående kronikkene.

"Amerikanisering henspiller på den innflytelse som USA har på andre lands kultur- og samfunnsliv. Innflytelsen er spesielt merkbart innen populærkultur, men eksisterer også på andre områder som livsmønster og vurderinger," står det i Wikipedia. Ingen kan være i tvil om at dette også gjør seg gjeldende i kirke- og kristenliv. Noen er engstelige for det, men ytterst få, om noen i det hele tatt, er upåvirket. Selv er jeg takknemlig for impulser og inspirasjon, også fra USA, og mener at det ville være merkelig om ikke lille Norge kunne lære noe fra store USA. Kanskje kan vi overføre apostelens råd i møte med profetisk tale til møtet med innflytelsen fra storebror i vest: "Prøv alt, hold fast på det gode."

Et av de amerikanske fenomenene som i løpet av noen tiår har bredt seg globalt, kalles fast food, hurtigmat. For fort skal det gå. For å si det med Wikipedia: "Hurtigmat er termen som brukes om mat som kan beredes og serveres meget raskt."

Denne artikkelen skal ikke handle om hamburgere og cola. Men selv om det er en smule urettferdig, USA er stort og mangfoldig, illustrerer fast food en del av det typisk amerikanske. Alt skal skje fort og effektivt - var det ikke amerikanerne som fant opp samlebåndet - og presenteres pakket og klart til bruk, standardisert så det kan selges videre som franchise. Raskt utbytte er viktigere enn langsiktige mål.

... Les resten av kronikken på Reidar Paulsens egne sider

På www.basileia.no finner du også de tre foregående kronikkene.

(Også publisert som kronikk i DagenMagazinet 15. juli 2010)

Her er nokre små glimt frå Doulosnettverkets sommarsamling på Framnes. Frå torsdag 1. til søndag 4. juli sette vel hundre stykker frå alle generasjonar kvarandre stemne her inne i vakre Hardanger.

Dagane gjekk med til seminar, aktivitetar, bading, grilling og mykje fellesskap på tvers av generasjonane.

Ungdomane i Kanal U kom rett frå konferanse i Levanger og evangelisering i Ålesund og starta første kvelden med å vitne om det dei hadde fått vore med på. Søndag avslutta vi med utegudsteneste og nattverd ved Hardangerfjorden.

...og vi gler oss allereie til neste års samling!

(Sjå elles reportasje i DagenMagazinet mandag 5. juli)

Bortsett fra røveren på korset er der ikke eksempler i evangeliene på at mennesker ble frelst ved å be en bønn. Og før det tjuende århundre var det vi kaller frelsesbønnen, ukjent. Dette er en oppfølger til "Én mil vid og én tomme dyp" og "Tallmessig og åndelig vekst" - les gjerne alle tre artiklene.

I to kronikker i det siste har jeg prøvd å rette søkelyset på at mange kristne på et sted ikke automatisk fører til at samfunnet rundt dem blir sunnere. Stor kirkevekst fører ikke alltid til åndelig vekst. For å bruke bildet fra Afrika; kristendommen mange steder er "én mil vid og én tomme dyp". 

Få dager etter at den første kronikken ble trykt, samlet DM på lederplass noe av mitt anliggende slik: "Han spurte om vi har 'forkortet' evangeliet og gjort det til en 'åndelig, indre størrelse som ikke berører verden rundt oss'. ... For disippelgjøring og etterfølgelse var en helt sentral del av Jesu kall. Og vi har ikke anledning til å tro at helliggjørelsen er ferdig når frelsesbønnen er bedt."

... Les resten av kronikken på Reidar Paulsens egne sider

På www.basileia.no finner du også de to foregående kronikkene.

(Også publisert som kronikk i DagenMagazinet 28. juni 2010)

I flere år har familien Bye fra Bergen jobbet for å styrke og bevare rumenske familier. I forrige uke satte de seg igjen på flyet til den østeuropeiske republikken.