Kronikk av Reidar Paulsen publisert i DagenMagazinet 21. mai 2010

"Det er fyrste søndag i november i Bogota, Colombia. Utafor den nasjonale fotballstadion er det lang kø av dei som vil inn til den andre gudstenesta, ei av fire," var innledningen på en artikkel Berit Helgøy Kloster skrev i DM for et halvt års tid siden, en artikkel som ikke helt har sluppet taket i meg. "For meg som var her for vel tretti år sidan, då dei evangeliske utgjorde to prosent av innbyggjarane, er dette noko ingen hadde våga å drøyme om," fortsatte Kloster. "Det er kyrkjer på kvart hjørne i byen med ca. 10 millionar innbyggjarar. Evangeliske radio- og TV-sendingar alle stader. Bilar og bussar, ja til og med frisørsalongen har fisketeiknet som logo."

Kristoffer Karlsen sa han var kristen lenge før han var det, fordi han syntes det var kult. Det var først i russetiden han innså at han ikke kjente Jesus, men at det gikk an å bli kjent med ham.

Vi er inne i en veldig spennende periode for Kristkirken i Bergen. Samtidig som vi absolutt har viktige utfordringer foran oss, kan vi være takknemlige for det kallet Gud har gitt oss. Ønsket om å utbre Guds rike til våre omgivelser, både hjem og samfunn, har vært bærende for Kristkirken helt fra begynnelsen. Nå ønsker vi å satse enda mer konkret på å finne hverdagslige uttrykk for dette kallet.

Akkam buulltan! Waaqayyoo haa gaalatoo! (Hei på dere og takk til Gud!)

I utkanten av Addis Abeba, rett ved ringveien på Mekanissa, begynner vi endelig å slå oss til ro. Leiligheten vi bor i er enkel, men etter å ha fått kjøpt gassovn (strømmen har nemlig vært mye borte i det siste) og mer møbler trives vi godt.  

Sterke møter med Gud og flott felleskap preget Kanal Us årlige vinterweekend.

Mange ungdommer tok nye steg, og Torstein Tveit kom med utfordrende og kraftfull undervisning.

I artikkelen nedenfor underviser Paul Anderson om viktigheten av å strekke seg etter både frukt og gaver i kristenlivet. - Vi har fått den oversatt fra engelsk og gjengir den her med tillatelse:

Jeg har nettopp tatt den lange turen over Dammen, en sju timer lang reise. Det er for selvsagt til å si det, men det ville ikke ha vært mulig med bare én vinge. Det samme gjelder vårt liv i Ånden. Vi trenger to vinger for å få jobben gjort, Åndens frukt, Jesu overnaturlige karakter og Åndens gaver, Jesu overnaturlige tjeneste.