Lovsangstoner på gudstjenesten går over i glad barnesang fra cd. Inn kommer en artig pelskledd figur som gir klemmer både til små og store. De fleste store blir igjen i storsalen, mens de små - og noen engasjerte store - forsvinner inn i ulike, spennende rom. Jesus elsker alle barna.

”Hei David, - og der er Sandra og Benedicte. Hva heter du? Elias, Sara....” Det er navneopprop. Endelig er vi her, midt i noe av det viktigste som skjer hver søndag: På samling med barna.

Knøttene, Kjempene, Jabulani, Bibelklassen. Våre kjære barn er fordelt på ulike navn. I et rom handler det om å høre Guds stemme.

”Han kan snakke ned til oss” sier ei jente.

”Vi har han på en måte inni hodet” mener en annen.

Vi ser en film, der barn og voksne illustrerer hva det vil si å høre Guds stemme.

Ei mener at Guds stemme høres helt vanlig ut. Og også Bibelen, Guds ord er Guds stemme.

”Er det noen som har hørt historien om Samuel?” spør Miriam.

”Ja, sikkert hundre ganger!” kommer det kjapt fra første rad – og Miriam svarer at det er bra å høre noe flere ganger. Så fortsetter hun å fortelle at Gud mange ganger taler til barn og gjennom barn. Gud talte jo til Samuel – og han skjønte jo til slutt at det var Gud som talte til ham.

Tar barna på alvor
Fokusgruppen i barnearbeidet består av Miriam Kartveit Karlsen, Kristine Aasen Torgersen, Gine Kamilla Nautvik og Asgeir Aglen. Vi har spurt lederne om engasjementet for barna. Hva motiverer dem til å legge ned så mye tid og krefter i barnearbeidet og det som har med dette å gjøre?
- Noen har egne barn eller barnebarn i søndagsskolen, andre har et ekstra stort hjerte for barn, noen har rett og slett sett et behov. Felles er at vi alle er glad i barn og ønsker å ta Guds hjerte for de på alvor. Dette er både ut fra misjonsbefalingen: "å døpe dem og lære dem" og ut fra Ordspråkene 22.6: ”Lær den unge den vei han skal gå. Så viker han ikke fra den når han blir gammel.”

Hva vil dere at Barnearbeidet skal være?
- Vi vil at det skal være et sted hvor barna kan ha det trygt og godt, hvor Den Hellige Ånd får slippe til og der de lærer Gud bedre å kjenne. Vi vil også skape et sted hvor barna blir bedre kjent med hverandre, der også barnelederne kan trives og vokse og hvor foreldre føler seg inkludert.

På et rom lukter det vafler og barn og voksne leker og tegner midt i et rom fylt av farger!

”Så fint du tegner, Kristiane”

”Jeg vil ha blå!”

På et annet rom er det tid for Minneord. Nå skal de ha en gruppeoppgave der de skal legge ulike brikker etter hverandre og til sammen få bibelverset som var Minneordet fra forrige søndag. Konsentrerte barn. ”Med, sin, Guds Ord, kraft.....til slutt klarer alle gruppene det. Så får de utdelt en lapp med dagens minneord: ”Og nå, hørpå meg, barn!” (ordspråkene 8.32)

Undervisning og lek. De går over til å bruke sine egne stemmer, til å lage dyrelyder og kjenne igjen lydene – og stille seg sammen med de som lagde den samme dyrelyden. Hele barnet er viktig. Antallet barn på samlingene varierer fra 25 til 70.

Viktig disippelgjøring
Hvilke ting tenker dere er viktige i disippelgjøringen av barn?
- Det handler om selv å være gode disipler og forbilder, vise dem sann kjærlighet og oppmerksomhet, det å tørre å være seg selv og samtidig slippe seg litt løs. I tillegg er det viktig å lære av andre og hverandre som står i tilsvarende tjenester.

Og hvilke ting er viktige for dere i forhold til et godt arbeid blant barna?
- Trofaste ledere, engasjerte foreldre og støtte fra menigheten.

På spørsmål om hvilken oppfordring barnelederne vil gi menigheten i forhold til barna, kommer raskt et svar.
- Be gjerne for barna, se barna – og vær engasjerte!

- Kristine Øyvang