Tradisjonen tro, reiste Kanal U siste helgen i høstferien til Dyrkolbotn i Nordhordland for å bruke 5 dager til fellesskap med Gud og mennesker. Fordi Kanal U-weekender alltid har vært preget av gjennombrudd, frihet og glede - var forventningene store til hva Gud ville gjøre i livene til de som denne gangen var med på turen.

 

 

 

I gjennomsnitt var ca. 90 personer med denne helgen. Det er noe færre en det har vært de siste årene, men da må vi nevne at en stor del av jentene fra miljøet i stedet var på kvinnekonferansen i Kristiansand.

 

Første kvelden begynte ved at fokuset ble satt: Guds kjærlighet til oss. To av de fantastiske lederne på turen, Johannes Vedelden & Kristoffer Karlsen delte personlige erfaringer med Guds kjærlighet i livene sine, flere andre av deltagerne ble også oppfordret til å dele sine erfaringer med Guds kjærlighet. Og gjennom hele weekend handlet undervisningen om nettopp dette, kjærlighet. Emnene spredte seg fra kjærlighet/relasjoner/forhold/sex til praktisk kjærlighet rettet mot ufrelste.

 

Selv om mange av kveldene foregikk som vanlig, var det en av kveldene denne uken som skilte seg ut: Under lovsangen kom Guds nærvær sterkt og det endte opp med rundt 4 timer lovsang og fellesskap med Gud i stedet for det planlagte møtet. Mange av ungdommene ble sterkt berørt denne kvelden, og flere ble helbredet under lovsangen. Her er noen av historiene:

 

Karianne forteller at hun, «under lovsangen ble skikkelig kvalm, Lene Marie og Kristine ba for meg og jeg ble helt frisk».

 

Martine forteller: «Jeg har hatt senebetennelse i ankelen og oppover i den største senen i foten i snart 4 år, og legene har ikke kunnet hjelpe meg. De har sagt at foten trolig aldri kommer til å bli helt bra, og jeg gikk på medisiner for dette i over et år. Så kommer jeg på weekenden her og spør om Lene Marie kan be for meg, og hun gjør det to ganger. Andre gang kjente jeg at jeg først ble iskald i foten og så varm. Og etter det har jeg ikke hatt noen smerter.»

 

Foruten kveldsmøtene var det også duket for seminarer på formiddagen, og et av seminarene var litt utenom det vanlige. Det handlet rett og slett om å la seg utfordre til å stå foran andre mennesker og snakke. Undersøkelser sier at akkurat dette å snakke foran mennesker er den største frykten blant mennesker, rangert foran for eksempel død. Måten dette foregikk på, var at vi fikk tre valg, fortelle et vitnesbyrd, en åpenbaring fra Guds ord eller en hjertesak. Mange tok utfordringen og det ble til to timer med ultraoppbyggende åpenhet fra menneskers liv! Det var veldig spennende å få bli kjent med mennesker på en slik måte, samt det at mange fikk trent seg på nettopp dette å stå foran andre mennesker og presentere noe.

 

Ellers fungerte weekend etter tradisjonen, med eksepsjonelt god organisering (ved Jørgen Bull og Bjarte Søvde) og mange nye opplevelser (som forhåpentligvis ikke alle forblir tradisjon - som feks 1 og 1/2 time forsinket middag). På programmet stod det også felles underholdning på lørdagskvelden og en del uteaktiviter som fjelltur, rappelering, Rød og Blå og SNIK.

 

Weekend anno høst 2009 har vært en stor suksess. Atmosfæren på stedet og mellom deltagerne har vært spesiell, veldig oppbyggende og full av Gud! Allerede nå gleder vi oss til neste weekend i vinterferien 2010. Dyrkolbotn er klar, Gud er klar og organiseringen ellers vil vel starte om ikke alt for lenge!

 

For å sitere Håvard Berger, i et for øvrig glimrende resymé av weekend: «Det er veldig mye å si - om fantastiske lovsangsledere, herlige forbilder, folk som tar nye steg i sin relasjon til Gud, viktige seminarer, herlige kvelds-samlinger (tema; Guds kjærlighet til oss, og vår påfølgende kjærlighet til ham og andre), jentene slapp kjøkkentjeneste hele weekenden (!), flere ungdommer vitnet om fysiske helbredelser - bl.a. betydelige smerter som forsvant under lovsangen, GØYE og spreke uteaktiviteter, mange dype, frigjørende samtaler, EKSTREMT oppbyggelig atmosfære - det florerte med gode, oppmuntrende ord.. Guds nærvær, en god del bønn, mange lengtende, oppriktige ungdommer, litt mangel på jenteledere - men de som var der, gjorde en super innsats, en del ungdommer fikk erfare Gud for første gang - og vi fikk feiret to 18-års-dager på turen..!»

 

Tekst: Vegard Viggo Lofnes

Foto: Jørgen Bull Kristiansen