- Den jobben jeg har hatt er en livsstil. Det går bare ikke å bli pensjonert. Gudslivet går videre og det Gud har måttet gitt meg av utrustning, tar jeg med.

Dette sier Rolf Helén Iversen, en av de to tidligere pastorene i Kristkirken. Han er pensjonert fra den konkrete stillingen, men har ikke på noen måte trukket seg tilbake.

- Vi er ute av eldsteråd, stabsmøtene og kontortjenesten. Vi er løst fra det daglige. Det gir større frihet. Jeg ser på meg selv som en disiplinert type, så jeg har god struktur på min hverdag. Nå kan jeg bruke mer tid med familien – blant annet det å være barnevakt - og jeg har mer tid til å gå tur. I tillegg har jeg fått en større aksjonsradius. Nå står jeg til disposisjon både her og der. Det mangler ikke på oppdrag. Og det er jo herlig med den friheten. Men det fører jo også til at jeg er oftere borte fra menigheten her på grunn av oppdrag.

Han har naturlig tilhørighet til Vestfold fordi de har sommerhus der. Tidligere i høst fikk han et spennende oppdrag i menigheten Vintreet i Sandefjord, der han ble bedt om å komme og profetere over menigheten og over enkeltpersoner. Men etter samtaler med pastoren ble det enighet om at det var vel så nyttig at menigheten kom på banen. Så det endte også opp med at menigheten profeterte over sitt lederskap som hadde tatt ”oppstilling” foran prekestolen.

Men jeg står også til disposisjon her i menigheten, ved vielser og begravelser. Toppen er å undervise på Veien. Jeg har også mentoroppdrag og sjelesorgoppdrag. På oppdrag fra Kristkirken er jeg i tillegg manager for Jeff Bernstein.

Rolf Helèn legger ikke skjul på at det å slutte som pastor i Kristkirken var utfordrende.

- Vi så lenge fremover fordi vi ikke hadde noen til å overta. Men så ble Reidar overbevist om  at nå var tiden kommet for at vi skulle gå av. Det ble brått, så jeg kom inn i en utfordrende omstillingsprosess. Men jeg landet kjapt på at det handler om fortsatt å leve Herren nær – og å tjene Gud og mennesker. Der landet jeg og der står jeg. Jesus sier som kjent: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.”

Rolf Helén føler ikke at selve rollen i menigheten er endret særlig.

- Det er ikke så stor forskjell. Jeg snakker fortsatt mye med folk og hilser på dem. En gave jeg har fått er å se folk og oppmuntre. Jeg opplever mye av det i fortsettelsen av gudstjenesten. Så slipper vi jo til på ”stolen” av og til.

Hverdagene er imidlertid varierte og innholdsrike.

- Hvis du tar denne dagen, så begynte det med bønnefrokost i Pastoralnettet sammen med ungdomslederne i byen. Etter intervjuet nå er det bisettelse i Brannmiljøet. Og i ettermiddag skal jeg til Austevoll, der jeg har ansvar for undervisningen i en husmenighet. Fortsatt er jeg med i Pastoralnettet, noen ganger i Predikantringen også. Jeg elsker å undervise Guds folk. Jeg har nettopp undervist veiledere i IM-kirkenet par mandager. Det å undervise i Guds Ordet, gir stor glede.

Rolf Helén forteller at mens Reidar (Paulsen) har de store visjonene og blikket for transformasjonen, har han selv lenge ønsket å være på et av de ”fjellene” vi snakker en del om for tiden. Rolf Helén er mer enn noen gang aktiv i Brann. Hver tirsdag formiddag er det lunsj i Gamle Brann, der han er formann. Om kvelden er det fotballtrening i Tirsdagsgjengen.

Jeg har vært medlem i Brann i 61 år. Spiller nå på veteranlaget til Brann, de som er 50 +. Jeg vil være med og løfte miljøet slik at det blir forandring.

Og Rolf Helén har fått være med å prege miljøet på mange måter. På Brannkamper bruker han sin pastorutrustning og gir oppmuntringer til de som kommer inn VIP-inngangen på Stadion.

Og innimellom er det bisettelser, begravelser og til og med vielser i miljøet. I denne sammenhengen er han også blitt familiepastor. ”Jeg er prest for folk som ikke har noen prest.”

- Jeg er da en pastor som kommer innenfra miljøet. Jeg ønsker å stå sammen med dem, samtidig som jeg forkynner det kristne håpet. Det er et fantastisk privilegium. I dette miljøet er det ikke ordene som forkynner først og fremst, det er hvordan du er som menneske. Jeg vil være med å dra mennesker til Herren med mitt liv. Jeg kjenner at der er en egen kjærlighet til dem. Og jeg ber for Sportsklubben. Jeg har sikkert 150 navn på bønnelista. Jeg ber stadig for dem. Jeg ser mer og mer at alt samles i dette: å leve Herren nær - og elske Gud og mennesker.

Når det gjelder Kristkirken er Rolf Helén fortsatt levende engasjert.

- Menigheten er i en mellomfase. Det blir spennende å se hvordan pastorløsningen blir. Jeg følger med i stor interesse, sier han.

Rolf Helén er spent på fremtiden også for egen del. Han har fått en profeti fra Cindy Jacobs om at han skal være med å nå urbefolkningen i Finmark. Han har vært der oppe to uker, i et samarbeid med Ola Melkeråen, Haugesund. Rolf Helén er spent på hvordan det vil utvikle seg. Men uansett oppsummerer han på følgende måte:

- Jeg er en lykkelig mann, det er jeg faktisk, sier Rolf Helén, tar på seg jakken og rusler ut av Kristkirken. Pastor Iversen på nye oppdrag.

Tekst: Kristine Øyvang

Foto: Vegard Viggo Lofnes