Siril Vaktskjold har vært med i Kristkirken i mange år, og har også vært ansatt som menighetens barneleder. Høsten 2007 dro hun til den lille byen Redding i California for å gå på bibelskole i regi av Bethel Church under ledelse av pastor Bill Johnson.

- Siril hadde lenge hatt planer om å bli misjonær, men etter å ha fullført lærerutdanningen på Høgskolen kjente hun behov for et enda mer solid fundament for tjenesten. Hun ville vite mer om hvem Gud er, hva som var tilgjengelig for henne i Guds rike, og også for å hindre utbrenthet.

- Nå i sommer og høst har Siril vært tilbake i Norge, men i november går ferden til Mexico hvor hun skal praktisere noe av det hun har lært i Redding.

 

- Hva vil du aller mest fremheve av det du har fått med deg?

- Jeg tror noe av det viktigste jeg har fått med meg er en ny trygghet og en ny måte å tenke på. Bethel har jordnære ledere som samtidig tror at vi kan bringe himmelen til jorden, og at det umulige er mulig. De legger også til rette for personlige møter med Gud, og fokuserer mye på at vi trenger å forstå hvem vi egentlig er i Jesus. Jeg har fått en helt annen tro på hva jeg faktisk tror kan være mulig i mitt eget liv, og er blitt enda mer "bestemt" i min tro på at alt som står i Bibelen ikke bare er sant, men også tilgjengelig for oss i dag, sier hun.

  

Lete etter hva Gud sier

Men selv om hun har mye godt å si om oppholdet i Redding innrømmer hun at det ble tøffere enn forventet å finne seg til rette der. Det første året på bibelskolen var det ikke færre enn 500 elever i klassen, dermed var det lett å drukne i mengden. Gjennom den litt mer anonyme tilværelsen oppdaget hun flere områder hvor hun trengte og fikk ta imot indre helbredelse. Hun syntes også det var tidvis slitsomt å leve i en "kristen boble" siden hun som utlending ikke hadde så mange naturlige kontakter.

 

- Hvordan merker du at livet ditt er annerledes når du nå er i Norge?

- Det kan være litt vanskelig å si, særlig fordi jeg er på vei ut igjen om ikke så lenge, og derfor på en måte ikke har "landet". Det kan også være litt tøft å tenke på, fordi du ønsker å virkelig være forandret etter så mye bra, men setter litt for høye krav til hvordan det skal se ut nå med en gang. Jeg tror den største forskjellen er at jeg har en ny trygghet i hvem jeg er, og ser på mange ting rundt meg på nye måter. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde sett mye flere helbredelser rundt meg etter jeg kom tilbake, men det har ikke vært tilfelle. Jeg merker likevel at jeg har en økt tro innenfor disse områdene. Jeg merker at det er lettere for meg å se det gode i mennesker rundt meg, lettere å ikke dømme, men heller lete etter hva Gud sier om en situasjon, og jeg opplever det også som lettere å avsløre negative ting i norsk kultur, slik som spor etter janteloven, sier Siril.

  

Bygge sitt eget bål

- Hvordan tenker du om faren for at man kan oppleve store ting når man er på bibelskole og så vende tilbake til det vanlige når man kommer hjem?

- Dette er noe jeg har tenkt mye på, særlig fordi miljøet i Redding nå er blitt så stort at det er umulig å følge alle opp og utfordre dem til videre tjeneste. Faren er der absolutt, for når du er i en slik setting lever du mye på det som andre kanskje har jobbet i årevis for å oppnå, og du kan flyte på bølgen av andre menneskers bønn, autoritet og gjennombrudd. Når du kommer hjem igjen, står du ofte uten dette, og du kan lett bli desillusjonert og tro at det du opplevde ikke var så ekte likevel, eller ikke er mulig for deg. Noe de snakket mye om i Bethel er at for å fortsette det du har opplevd er du helt nødt til å lære deg å bygge ditt eget bål, ikke bare leve på varmen fra andres. Det er helt avgjørende at vi har et personlig liv med Gud og ikke kun lever på nærværet og stemningen som kan komme når du er sammen med andre. Se gjerne på livene til de senere dagers troshelter, og du vil se at det har tatt dem år med kamp og vekst for å komme dit de kom. En annen ting som kan være med å forhindre at alt går tilbake til det "vanlige" er å hele tiden ha fokus på personlig vekst, på hvordan du kan utfordre deg selv på ulike områder og sette deg i en posisjon der du er avhenging av at Gud dukker opp for ikke å mislykkes.

 

Stole på Den hellige ånd

- Hva mener du er det viktigste vi her hjemme kan lære av Bethel-menigheten?

- Å ha en kultur der man hele tiden har fokuset på å oppmuntre og hedre hverandre og se hverandre med Guds øyne. En kultur der vi ikke er så bundet av janteloven og fattigdomsmentalitet og tør å være dem vi er skapt til å være. Jeg tror vi også har veldig mye å lære når det gjelder å tro at det som står i Bibelen virkelig er sant for oss i dag, og strekke oss etter å se det i våre egne liv og rundt oss samme hva det koster.

- Vi trenger å bygge teologien på Bibelske sannheter mer enn på våre egne negative erfaringer. Å fokusere på det Gud gjør, og ikke på hva han ikke har gjort ennå, sier Siril. Hun tror nordmenn noen ganger kaster bort tid på det noen kaller "sunn skepsis", som egentlig ikke er så sunn, men som står i veien for den sunne åndelige bevisstheten. Blant annet kan en slik skeptisk holdning føre til at man klipper gresset bort sammen med ugresset, mener hun.

- I stedet kan vi stole på at Den hellige ånd vil lede oss til sannheten, og vi kan fokusere på hva Gud kan gi oss gjennom mennesker og bevegelser mer enn å tro at vi har ansvar for å dømme alt det de gjør som kanskje ikke er helt riktig, sier Siril.

 

- Hva synes du har vært det mest utfordrende du har lært?

- Det er litt vanskelig å si. Noe av det mest ufordrende har trolig vært å se livene til så mange fantastiske mennesker og vite at det de lever og opplever er tilgjengelige dersom jeg er villig til å betale prisen for det, sier Siril.

 

Besøk i ungdomsfengsel

Hun forteller at skolen har foregått tirsdager til fredager fra 12.30 til 17.30, i tillegg til at man har obligatorisk oppmøte på gudstjenester. Og skolen har fortsatt veksten; nå er det rundt 800 elever som går det første året.

- Det føles på mange måter som en evigvarende konferanse enn en skolesituasjon, kommenterer Siril. Undervisningen det første året handler mye om den kristnes identitet og hva man har i Guds rike. Andre året er det omtrent halvparten så mange elever, og mer fokus på lederskapsundervisning. Der er det også mer rom for personlig oppfølgning. Det første året blir elevene delt opp i grupper på rundt 70, og også i smågrupper på 5-6 stykker. Noen timer i uken er det også muligheter for valgfag i mindre klasser. Noen av valgmulighetene er profetisk kunst, forbønn, barnearbeid, ungdomsarbeid og misjon. En dag i uken er det også outreach i mindre grupper der elevene har valgt en form for evangelisering som de ønsker å gjøre gjennom hele året. Fordi skolen er så stor, er det mange valgmuligheter og stort mangfold. Noen av alternativene er skattejakt, hjemmebesøk, gamlehjem, barneskole, ungdomsskole, profetisk kunst og barmhjertighetsarbeid. - Personlig hadde jeg en veldig spennende outreach dette siste året, der vi besøkte et ungdomsfengsel hver uke for å prate med ungdommene.

 

- Hva tenker du er det viktigste du selv har hatt med deg som du har kunnet gi videre til dine medelever?

- Det er også litt vanskelig å si, men jeg tror jeg har fått være med og raskt plukke opp nye sannheter i det som blir undervist, og være med og videreformidle det inn i livene til menneskene rundt meg. Jeg vet at en del av amerikanerne har blitt utfordret fordi jeg har brakt inn litt nye måter å tenke på og se ting på i forhold til det amerikanske samfunnet og amerikansk kristendom. Jeg vet også at jeg hadde med meg et godt og solid fundament fra Norge der jeg på mange måter var beskyttet fra å la meningene og humøret svinge i takt med stadig nye ting som skjedde. Jeg merket også at det vi lærte i Bethel stort sett bygget videre på ting og holdninger jeg allerede hadde med meg, sier Siril Vaktskjold kort tid før hun setter kursen mot Mexico.

 

Tekst: Tarjei Gilje