Jeg ønsker å formidle videre en del ting som jeg opplever Gud har vist meg vedrørende menigheten og tiden som vi nå er i, og går inn i. Prøv det og hold fast på det gode. 1. Tess 5,20-21. Er svært åpen for tilbakemeldinger, oppmuntrende og refsende 

Vår
I begynnelsen av dette året sammenlignet Gud tiden menigheten nå går inn i, med overgang fra vinter til vår. Jeg fikk se at det hadde ligget store lag med is over et landskap. Dette hadde ligget der over lengre tid, og forhindret noe særlig med livstegn å komme fram. Jeg så deretter at solen begynte å varme og smelte denne isen, litt etter litt. Etter hvert som det ble varmere, begynte små bekker av vann å renne, og små blomster trengte seg gjennom der snøen var som tynnest. Disse blomstene var de første til å bryte gjennom og strekke seg mot solen. Så også at det med snøsmeltingen kom større vannmasser som drog med seg kvister og rester av døde ting som hadde ligget under isen.

”Reis deg, Guds menighet. Reis deg i kraft. Nå er tiden, nå er tiden. Til å føde frem – alt det livet jeg har lagt i ditt hjerte. Hold ingen ting tilbake. Kall på meg. Og jeg vil fortelle deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner. En tid for relasjoner er her. Sønner trenger fedre, fedre må vende seg til sønner. Mine barn, det er ikke tid for hvile, men strid. Reis dere, mitt folk. For en tid som denne er dere kalt. Dere er hode og ikke hale. Rydd vei for meg. Grav opp igjen gamle brønner. Spør etter gamle stier. Og se, jeg gjør noe nytt. Reis deg – og gå! For jeg er med deg.”

Nehemja 4.13-20
Budskap på gudstjeneste søndag 6. januar 2008