Men selvsagt er ikke ”reprisene” dekkende for virkeligheten vi opplevde. Det gjelder også reprisen som kjøres for tiden et annet sted – debatten om den såkalte Torontobevegelsen. (Unnskyld, jeg tror, men kan ikke love, at dette er siste gang jeg skriver om den).

Velsignelsen får vi ikke i reprise. Gud er ikke reprisenes Gud. Han er Skaperen som gjør noe nytt. ”Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.” (Hentet av alle ting fra Klagesangen!)

Men debatten er til forveksling lik den vi møtte for 12-13 år siden. Søkelyset ble rettet mot alle de merkelige fenomenene som fulgte bevegelsen, de såkalte manifestasjonene. De ble løftet frem, og det ble med større eller mindre rett hevdet at de holdt ikke mål fordi de ikke kunne belegges med henvisninger til Bibelen. Forsvarerne av manifestasjonene viste så langt de evnet at det hadde seg ikke slik. En kunne finne paralleller til mange av dem i Skriften. Den kampen endre omtrent uavgjort 5-5 eller 10-10 eller hva nå tallet kunne være.

Tøffere ble det når kritikerne mente å finne paralleller i hedenskap av ny eller gammel dato. Ytre sett kunne en et stykke på vei se slike likheter. Noen mener at det er onde ånder som er på ferde, andre er litt snillere og mener det er rent psykologiske fenomener.

Historien gjentar seg i dag. Det er mer enn nok å lese diverse intervjuer i Dagen, for ikke å snakke om en del leserinnlegg.

Kriterier for bedømmelse
Visst skal vi prøve alt som skjer på Skriften! Men Skriften selv har ikke gitt oss en oversikt over alle de utslag det kan få når Ånden faller på et menneske eller en menighet eller et folk. Der Skriften beskriver slike reaksjoner, er der forbausende likheter (og en del tydelige ulikheter) med det som skjer i andre religiøse sammenhenger. Er det underlig at både Guds Ånd og andre åndsmakter bruker de sammen ”kanaler”?

Det Skriften likevel gir oss gjentatte ganger, er et kriterium som er enkelt, men kan kreve litt tid: ”Treet kjennes på frukten!”

Visst skjedde det ting som ikke besto prøven i 90-årene. Det burde ikke overraske noen om det gjentar seg i 2007. Men du verden så mye god frukt vi så (og ser)! Et fornyet kjærlighetsforhold til Faderen. En fornyet hengivelse til Jesus. En fornyet glede og frem i Den Hellige Ånd. Ny bønneiver. Ny vitneiver. Nye visjoner for tjenesten. Ny Bibelglede. Osv. osv. osv. osv.

Mye av motstanden er så fylt av frykt (det er kanskje verd en egen blogg). Men er det Gudsfrykt? Eller er det en annen form for frykt som for lengst skulle vært lagt for Jesu føtter og blitt erstattet med trygghet og glede?