veien_alle_small.jpg

Eksplosjon på gatene

Norge IDAG møtte opp på lokalitetene i NRK-bygget i Bergen og gjorde et intervju med tre entusiastiske bibelskolelever. Svenske Liza Sigvardsson (20), som har vært frelst hele livet og har pinsebakgrunn, var på tur i Sør-Sverige og Danmark. Hun forteller at hun gruet seg mest for det med evangelisering da hun skulle begynne på bibelskolen i fjor høst. I begynnelsen var det en terskel, men nå elsker hun det:

 

– Lederne ser gavene en har og utfordrer en på en positiv måte. Å få be for et menneske som har det vondt og se forandring, motiverer. Man vet at man har det beste budskapet og får se og høre hva Gud gjør. Evangelisering er en livsstil og kunnskapsord åpner opp. Det kan fungere så vel på butikken, i hverdagssituasjoner, som under gateevangelisering, sier hun overbevist.

 

Jenta fra Nord-Sverige fortalte at de på teamturen i Stockholm, var mye på gatene og evangeliserte. De bad for to jenter, som opplevde at Gud rørte ved dem.

– Etterpå spurte de: «Hva gjør vi for å få oppleve dette hver dag?»

 

Menigheten fikk se at det funker også for dem.

Liza forteller om mange helbredelser. Noe av det sterkeste for henne var likevel koblingen med menigheten i Stockholm:

 

– Vi vitnet og underviste i menigheten og de ble med på gatene om kvelden. En eldre mann, som hadde vært frelst lenge, hadde aldri sett en helbredelse. Han ble med ut og så at også han kunne be for syke. «Den eneste forskjellen er spørsmålet: Får jeg be for deg?» sa han etterpå.

Folk ser at det funker også for dem, sier den oppglødde svenske jenta.

 

 Mann fikk hørsel igjen

Asle Zachariassen (23), er bibelskoleelev med Indremisjonsbakgrunn. Han er full av lovord og begeistring etter Mexico-tur, der han forteller at de har opplevd ca. 140 helbredelser og 20 frelst.

 

– I Mexico er folk katolikker, så de fleste har en Gudstro, uten å ha et personlig forhold til Gud. Nesten alle ønsket derfor å bli bedt for, opplyser bibelskoleeleven.

– 90 % av de vi bad for til helbredelse, ble frisk og 100 % kjente at det skjedde noe, er hans frimodige vitnesbyrd.

 

Han opplevde at kunnskapsord og profetier ble en hjelp for mennesker for å ta imot helbredelse. Bibelskoleelevene trener mye på å bruke nådegavene på bibelskolen, men Asle synes at det «fløt» bedre på teamturen. Han viser til et møte der en fikk et kunnskapsord om at Gud ville åpne øyne. En eldre blind mann kom fram og da han ble bedt for, fikk han hørselen tilbake på et døvt øre. Dette skapte stor tro, så han opplevde også å få bedre syn etter ny forbønn.

 

 

Det som er på innsiden kommer ut.

Var det noe med teamturen som opplevdes som utfordrende?

– Ja, jeg er den typen som henter styrke og lader batteriene, når jeg er alene. Så det var litt krevende å være sammen med folk hele tida, innrømmer han.

– Det var litt gnisninger. En teamtur er en prøve på hvor fylt en er av Gud.

 

Han mener at en i begynnelsen gjerne tar seg litt sammen og viser seg selv fra godsida:

– Men etter to uker er det slutt på å leve i egen kraft, og det som er inne i en kommer ut. Da er en avhengig av Guds nåde og godhet, sier bibelskoleeleven smilende.

 

Språkproblemer løst

Kristine Solberg (19) ble frelst som 16-åring og var en av de yngste deltakerne på teamturen. Hun stråler av hengivenhet til Jesus, mens hun forteller om oppholdet i de østeuropeiske landene Albania, Bosnia og senere Tyskland. De 3 landene er ulike, i kultur og folkelynne, vedgår Osterøy- jenta. Mens det var lett å komme i kontakt med folk, på husbesøk og blant sigøynere, i Albania, hadde tyskerne det karakteristiske reserverte med seg og var litt uvant med å bli stoppet på gaten. Spesielt opplevde hun likevel den sterke kontakten teamet fikk med den tyske menigheten:

 

– Jeg elsker den menigheten. Det var som å komme hjem. De var så sultne på å vandre i det overnaturlige, sier hun begeistret.

 

Kristine forteller om mange tegn og under på turen. De hadde hjelp av en norsk misjonær, og en tolk i Albania. Kunnskapsord åpnet dører, også der det var språkbarrierer.

 

Det som kanskje gjorde mest inntrykk, skjedde i en flyktningleir i Monte Negro:

– Vi traff en dame som hadde vært gravid 19 ganger men hadde 13 barn, på grunn av spontanaborter. Hun var gravid igjen og hadde smerter i magen. Vi bad for henne og smertene forsvant momentant. Gud overvelder meg med det han gjør, sier den entusiastiske bibelskoleeleven.

Hva opplevde du som sterkest på teamturen?

 

– Det var å oppleve at Gud innfridde den forventningen jeg hadde om å se ham gjøre mirakler. Jeg så at Gud kan bruke meg der ute, kommer det kontant.

 

Vektlegger kraftgavene

Rektor Sverre Bjørnhaug (43) har vært rektor ved Veien i 11 år, men viser ingen tegn på utbrenthet. Selv har han metodistbakgrunn og er teolog. Bibelskolen eies av 4 ulike menigheter, deriblant Kristkirken i Bergen. Han vektlegger at de har bibelskoleelever fra ulike sammenhenger og i ulike aldere. Ved bibelskolens modulbaserte 2. år har den eldste til nå fylt 70 under bibelskoleåret.

 

Vektlegger dere nådegavebruk mer enn andre bibelskoler, tror du?

– Ja, det tror jeg kanskje vi gjør. Vi vektlegger det overnaturlige kristenlivet. Det overnaturlige, med helbredelser, profetiske ord og kunnskapsord har vært en manglende dimensjon i norsk kristenliv, sier han.

 

Han understreker at bibelskolen forkynner hele Guds råd:

 

– Et stort, antall helbredelser, hver uke, er nok likevel et særpreg ved bibelskolen. Man får ny styrke når man ser resultater. Den organiserte evangeliseringen blir en hjelp for å få en evangeliserende livsstil senere, fastslår han.

 

På gata med profetisk kunst

Rektoren vedgår at han er ganske praktisk og vil se at livet med Gud fungerer her og nå.

Han nekter likevel å være med på at han har en utpreget evangelistisk orientert tjenestegave:

- Du får ikke satt meg i den båsen, sier han med glimt i øyet.

 

Bjørnhaug sier at bibelskolen ikke fokuserer på nådegavetitler, men at hver enkelt skal oppleve Guds kraft og kommer i funksjon.

– Vi tror at evangeliet skal ut til folk der ute og bruker det profetiske ordet for at folk skal få en smak av Guds rike, forklarer bibelskolerektoren.

 

Han forteller at det ikke alltid er slik at folk blir frelst der og da, men de kommer et steg nærmere Guds rike. Akkurat denne fredagen skal elevene ut og dele ut profetiske tegninger, etter som Gud leder.

 

Ikke karismatisk press

Tror du ikke at bibelskoleelevene kan føle seg presset ved at det blir lagt så stor vekt på åndelige manifestasjoner?

– Nei, vi er tydelig på at Guds nærvær ikke nødvendigvis gir seg uttrykk i en fysisk manifestasjon, men vi begrenser heller ikke Gud. Det er bedre at det koker litt over, enn at vannet ikke blir varmt, mener rektor Bjørnhaug.

 

Hva gjør dere for at mennesker skal beholde gløden fra bibelskoletiden?

– Det er viktig å være i et miljø som ligner det du har opplevd på bibelskolen.

 

Han mener folk selv må ta ansvar for å leve nær Jesus og i et fellesskap. Bibelskolen skal være en plass der en får lagt en grunnvoll og en god begynnelse på et overnaturlig kristenliv. Men folk må ta et personlig ansvar for å vokse i modenhet, også senere:

– Jeg vil at folk skal få en sterk smak på pappas kjærlighet og vite at Guds kjærlighet aldri vil slutte å gå etter dem, konkluderer 43-åringen.

 

 

Tekst og foto: Tove Ingjerd Grønlund, Norge i Dag