Viewing entries in
Nyheter

Gudstjenester i julen

Gudstjenester i julen

Julegtj..jpg

Vi har også i år gleden av å invitere deg og dine til julegudstjeneste i Kristkirken. Hvor vi vil stemme inn tonen og takten for høytiden, med en litt anderledes gudstjeneste for alle aldre. Gudstjenesten begynner kl.1400 og vil vare i én times tid. På 1. Juledag samles vi, tradisjonen tro, sammen med Frikirken i deres lokaler (St.Olavsvei 10), fra kl.1300 - 1400. Neste vanlige søndagsgudstjeneste i Kristkirken blir da søndag 27. desember, kl.1100.

Velsignet julehøytid!

Kanal U høstweekend

Kanal U høstweekend

Poster.jpg

Torsdag 9. oktober reiser Kanal U på sin årlige høstweekend til det fantastiske leirstedet Dyrkolbotn!Dette blir en weekend med mye morro, tid til relasjoner, Gud, uteleker, inneleker, kanoturer, fjellturer, og det Kanal U er aller mest kjent for: GOD UNDERHOLDNING!

Avreise: blir fra framsiden av Kristkirken i Bergen Torsdag 9. oktober klokken 12.00, møt senest kl 11.30. Retur: Vi kjører tilbake søndag kl. 15.00 fra Dyrkolbotn, så vi er tilbake i Kristkirken ca.16.30- 17.00

Påmelding: Innen Mandag 6. oktober til kanalu@kristkirken.no Oppgi følgende v/ påmelding: FULLT NAVN – TLF – ALDER – OM DU HAR SØSKEN PÅ TUREN – OM DU SKAL PÅ (OG AV) VED ÅSANE TERMINAL ELLER KNARVIK – EVT ALLERGIER/MEDISINER

NB! Påmeldingen er ikke gyldig før pengene er kommet inn på Kanal U sin konto.

PRIS: 800 kr per pers. Dette inkluderer transport, kost og losji (tre netter). Dersom du ikke skal være med på hele weekend, send mail til kanalu@kristkirken.no angående pris.

BETALING: skjer til kontonr. 3624.52.35075 innen mandag 6. oktober Husk å merke betalingen med navn på deltaker.

TA MED: - Sengetøy (laken, dynetrekk, putetrekk) - Uteklær - Inneklær (vi praktiserer dessverre ikke kleskoden fra før syndefallet..) - Bibel og skrivesaker - Ullsokker hvis du skal være med på fotballturnering - Snop til fellesen for ca 30 kr.

Ved spørsmål send mail til: kanalu@kristkirken.no Eller ring Hanne på: 920 11 571

Ps. Vi opplyser til slutt om at det er totalforbud mot alkohol på Kanal Us weekender. Overtredelse av dette medfører umiddelbar hjemsendelse på egen regning og risiko

Jubileumsfest

Jubileumsfest

Gudstjeneste3.jpg

20-års jubileumsfest i Kristkirken, lørdag 27. september kl. 16.30. Allsidig og spennende program der vi ser tilbake, men også framover. Vi tar alle med mat til felles koldtbord.

Alle er hjertelig velkommen!

Bibellesedag lørdag 6. september

Bibellesedag lørdag 6. september

Bibellesedag.png

Førstkommende lørdag gjennomfører vi en Bibellesedag i Kristkirken. Vi ønsker at "Kristi Ord skal få rikelig rom hos oss" (Kol. 3:16). Derfor velger vi å sette av en hel dag bare for å lese Guds ord høyt sammen, og håper på å få lest store deler av Det nye testamentet sammen. Dette er et arrangement som er åpent for alle, og vi starter kl. 08.00 i Kristkirken og holder på til kl. 24.00. Det vil også være flere pauser med forfriskninger underveis. Velkommen!

Dannelsesreise og festreise for Ridderklubben i England

Dannelsesreise og festreise for Ridderklubben i England

Juni-2014-med-Englandsturen-m.m-237.jpg

Det var store forventningar! Gutter og fedre hadde gleda seg i eit år, etter å blant annet ha stelt i stand mange kafèer i kirka til inntekt for englandsturen. Og for å seie det kort: Forventningane vart innfridde til gangs! Me hadde ein tur proppa med oppbyggande fellesskap, opplevingar, oppmuntringar, bønn, profetiar, sol, storby, parkliv, fotball og action! Etter snart to års drift av klubben, var det naturleg med eit «festpreg» på turen – mest av alt utgjort av ein fantastisk god stemning blant fedre og sønner heile vegen! I ein slik atmosfære, var det berre endå lettare å samlast om dei «disippelgjerande aktivitetane» som danna grunnramma for turen.

Parkliv og åndsliv – hand i hand

Londons mange parkanlegg var perfekte for møter, undervisning, lunch, middag, fotball og avslapning. Juni 2014 med Englandsturen m.m 357Fleire gonger om dagen kunne me finne oss til rette i litt rolegare omgivnader i parkane. Peter Tkaczyk underviste i to nye tema. Einar utvida og repeterte andre tema samt leda møtene, diskusjonen, bønn og litt oppgåver. Ein svært viktig del av park-møtene var oppmuntring og profetiar over fedre og sønner. I tur og orden vart alle "bombardert" av godord og oppmuntringar frå dei andre. Einar noterte sirlig ned, slik at alle fekk med seg ei skattekiste av eit ark med oppmuntringsord heim i kofferten. Deretter ba me, søkte Gud og profeterte over personen. iPhonar i opptak gjekk på rundgang, og ein kunne ta meg Juni 2014 med Englandsturen m.m 876seg verdfulle minuttar med ord frå Gud heim – så ein kan dukka meir ned i seinare! Her kom det også masse gode bilete, ord, rettleiing og oppmuntring. Å oppleve kor langt gutane har kome på det å høyre Guds stemme, var sterkt! Dette var veldig fine stunder i fellesskap og ro, og ga ein fin balanse til det hektiske bylivet. Det å bytta mellom ymse undergrunnsbaner var nok det som innebar mest av både spenning og læring i så måte. Nokre av gutane tok etterkvart tak og planla og leia «undergrunnsreisene» når reisefølget var mindre - det var imponerande!

Gudstenestebesøk

Søndag var me på to gudstenester i menigheter i London. På formiddagen brakte ein flott busstur i dobbeldekker oss fram til Hillsong London. Det var heilproft opplegg, lysshow og musikk med masse trøkk, og treffande undervisning frå Sheryl Brady på besøk frå USA.

På ettermiddagen besøkte me ungdomsgudstenesta til Holy Trinity Brompton. Her var det ei roleg atmosfære i eit gammalt, tradisjonelt kirkebygg. Det var ingen stolar eller benkerader. Me sat på puter på golvet. Lovsangere, møteleder og taler midt i lokalet. Ei veldig fin gudsteneste der også. Etter begge gudstenestJuni 2014 med Englandsturen m.m 428ene fekk gutane i oppgåve å gjere eit lite intervju med nokon i menigheten, og dei stilte eit par enkle spørsmål om menighet og trosliv. Ein fin utfordring for dei unge, som skapte eit nærare møte med menigheten. Då dagens talar fekk høyra om Ridderklubben sine aktivitetar, sa han: «You`re so Norwegian»! Han vart inspirert til å starta noko liknande, og fekk med seg noko aktuelt stoff på det.

Utbytterikt treff med fedre og sønner i Oxford

Onsdag tok me tog til Oxford der Einar på forhånd hadde oppretta kontakt med Andrew - ungdomsleder i menigheten St Aldates der. Dei tok svært godt vare på oss og serverte heimelaga pizza i menighetshuset! Vi vart innkvarterte i kvar våre private heimar, som skapte ein ekstra nær kontakt. Veldig hyggelig! På kvelden møttes me til bli-kjent-fotball og "landskamp" England - Norge i ein nydeleg park like ved Christ Church - den største og flottaste av dei mange universitets-katedralane i Oxford! Å møtes slik i leik og morro var ein fin måte å opprette den første kontakten, og fedrene kom i alle fall raskt i prat med kvarandre.

Torsdag sto go-cart for tur! Det vart ein skikkeleg action-dag, og både store og små sjåførar tok ut alt dei hadde. For kvar runde auka ferdighetene og farten, og då me hadde kjørt våre 3x10 minuttar var alle passelegJuni 2014 med Englandsturen m.m 973 "mette", svette, litt mørbanka og alle gjekk derifrå med eit stort smil om munnen, samt ymse blåmerker på ryggane!

Torsdag kveld var det nytt møte med fedre og sønner i den lokale menigheten. Einar forkynte «You got it!» - eit oppmuntrande tema om det å finna tryggleik i livet, og ha Guds kjærleik som fundament. Før avslutning var det så bønn for kvarandre i blanda engelsk-norske-grupper. Andrew uttrykte stor takknemlighet for den kontakten som er oppretta mellom gruppene og menighetene, og at dei tenkjer at dette møtet i Oxford også er starten på noko nytt for si ungdomsgruppe – ikkje minst i høve til å gjera meir med fedre og sønner saman. Og, dei var klare for å gjesta oss i Norge! Det vert spennande å sjå kva vi får til.

Uformelt fellesskap og byliv

I tillegg til hovedingrediensane over, så rakk me også å sjå ein god del av London undervegs. Me hadde eit «ridderlig» bJuni 2014 med Englandsturen m.m 565esøk til Tower of London og Tower bridge. Me var til Greenwich og hadde ein tøff, intern fotballkamp i parken der. Super stemning i gjengen! Det var båttur på Themsen frå Greenwich til "downtown", leik i parken ved London Eye og ein snartur innom British Museum. I området ved kyrkja i Kensington såg me omtrent det som fins av heftige sportsbilar; Maserati, Ferrari, Lamborghini... morro for store og små gutter! Tirsdag var dedikert far-sønn-dag der alle sto fritt til å gjere det dei hadde lyst til sammen, og det vart i etterkant rapportert om mykje kjekke aktivitetar folk hadde gjort. Dei fleste fekk til og med tid til å handle litt.

Det å reise saman slik utviklar fellesskap og relasjonar til kvarandre på ein unik måte. Det har over tid vorte skapt mange gode kvalitetar i gruppa! Vi ser no at dette har utvikla seg til å like masse vera eit «far-sønn-arbeid», som eit «arbeid for unggutane».

Takk!Juni 2014 med Englandsturen m.m 865

Til sist er det på sin plass med ein stor takk for at me fekk vere med på denne dannelses- og festreisa alle sammen: Einar og Dag Ståle har lagt ned eit stort arbeid på forhånd, og under turen, for at alt skulle gå så godt som det gjorde. Dei var også utruleg flinke til å tilpasse opplegget, finne løysingar når det viste seg at det som sto på planen måtte justerast til beste for gruppa. Einar med hovedansvar for innhold, Dag Ståle som "stifinner", organisator og tilrettelegger. Tusen takk for ein fantastisk tur, Einar og Dag-Ståle!

 

For «Rk in the UK» - Endre Eikestad

 

Sommerfest 2014

Sommerfest 2014

IMG_9502.jpg

Venner i Kristkirken og nettverk! Vi feirer sommeren, Jesus og hverandre på Nordhordland folkehøgskole 14.–17. august! Påmeldingen er i gang, nærmere info under her. Andre omgivelser

186 deltagere opplevde herlige dager sammen på Sommerfesten i fjor. Som menighetsfamilie trenger vi å oppleve hverandre i andre omgivelser enn kirkebygg. Det «utvider våre grenser» relasjonelt. På denne familieferien får Gud mer rom til å knytte oss sterkere sammen i en kreativ, morsom, Gudspåkobla atmosfære; på en folkehøgskole med svært gode fasiliteter! Lagbygging med Linda osvDe har til og med hatt jubileumsopp-pussing siden i fjor.

Velge ferieprofil

Innhold: kreativ lagbygging, kaffiklubben for «de kloke», aktivt barneopplegg, lovsangsfest, quizz, felles morgenmøter, kjærlights-taco, ”PT-løype” og misjonsløp. Fritid: her kan du blant annet velge mellom: ulike interesseseminar, turneringIMG_9383er, fjelltur, gymsalsaktiviteter, hobbykrok, basseng, badestrand, hoppeslott… eller lese bok på gressplenen! Du velger din ferieprofil blant mange, kjekke muligheter. Alle, uansett alder, skal trives på sommerfesten! Som en respons på sist evaluering, blir årets program luftigere, med færre valgmuligheter, så mer av tiden blir samla = mer rom for samtale og hvile! Ellers:

- Sterkt tema: «Åndelig modenhet» - undervisning som kan gi ny lyssetting over livet!

- Gode, engasjerte forkynnere: Håvard Berger, Daniel Sæbjørnsen og Leif Tore Solberg

- Salvet lovsangsleder: Mathias Furnes og band.

Påmeldingsinfo

Påmelding: Send en mail til Oddvar Almelid: oralabora@me.com eller Øyvind Furnes: Oyvind@sildelaget.no, så sender de en mail i retur med alt du trenger å vite for påmeldingen!

PS: Avmelding etter 7 august - kun penger tilbake ved dokumentert sykdom.

Spørsmål: påmelding: Øyvind Furnes 952 17 398 /Program: Einar Helgaas 414 32 192.

Dette blir 4 Days of Glory! Come on!

 

Hilsen prosjektgruppa: Øyvind Furnes, Oddvar Almelid, Trine Kismul, Leiv Andrè Dale, Linda Ljones og Einar Helgaas

Enhet blant ungdom i Bergen

Enhet blant ungdom i Bergen

Salen.png

  Kveldens taler er Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag i Norge. Han taler solid og utfordrende om to måter å komme til korset på; for det første for å bli frelst og bli et Guds barn. For det andre for å legge ned sitt eget liv, og ta sitt kors opp for å følge Jesus som en kristen. I etterkant av møtet er det noen som søker forbønn mens andre sosialiserer seg i cafeen til langt på natt..

IMG_9590-310x206Vi er på «Jesusfesten». En helg i året der de aller fleste ungdoms -og studentarbeid i Bergen dropper egnemøter og kommer sammen for å feire Jesus og enhet på tvers av kirkegrenser. «Arrangert av ungdomsledernettverket», står det på plakaten. For å finne ut mer om hva som skjuler seg bak det noe mystiske navnet, tar vi en prat med Thomas Dalsbø, ungdomsleder i Kristkirken og leder for ungdomsledernettverket.

Hva er egentlig dette ungdomsledernettverket, Thomas?

-For å si det kort – så er det et lederfellesskap. Et forum der ungdomslederne i de forskjellige menighetene i byen kan komme sammen for å ha fellesskap, oppmuntre hverandre og lære av hverandre. Det er et fysisk uttrykk for den enheten som Jesus sier at vi kristne skal ha. Det er også et redskap for å nå byen for Jesus. Jeg tror at vi får en større slagkraft når vi står sammen enn hva vi gjør hver for oss.

Vi møtes ca. 1 gang i måneden til bønn, samtale og jobbing med fellesarrangementer som «Jesusfesten» på høsten og «Called» på våren. Vi prøver også å snakke om felles utfordringer der vi kan lære av hverandre. Vi hadde f.eks. nettopp en god samtale om hvordan vi motiverer frivillige ledere. Men det viktigste for oss er å bygge relasjoner og søke Jesus sammen.

Du sa noe om enhet mellom kristne – hvorfor er det så viktig?

-Fordi Jesus sa at vi skulle være ett! Jesus sammenligner oss kristne med en kropp der vi er forskjellige kroppsdeler og han er hodet. Kroppen må fungere sammen underlagt hodet. Det går ikke bra å ha løse kroppsdeler liggende her og der. Enhet gir også større troverdighet i møte med de som ikke tror. Motsatt kan vi si at hvis vi kristne er splittet og ikke kan samarbeide, så svekker det vår troverdighet til å dele det budskapet vi har. -Jeg mener at det sverter Guds navn når hans barn ikke står sammen, før han legger til at enhet ikke er det samme som enighet i alle ting.

Nevn en glede og en utfordring ved at så mange forskjellige kristne samles på f.eks. Jesusfesten

-Det er en stor glede at enheten vi kristne har får et konkret fysisk uttrykk. Det å se de andre kristne i byen og bygge relasjoner på tvers av menighetsgrenser er viktig. En utfordring er helt klart at vi er en veldig variert familie når det gjelder uttrykk og teologi. Det er viktig at vi møtes med ydmykhet. Det er en utfordring å virkelig forenes på tvers av ulike tanker og uttrykk, avslutter en engasjert «ungdomsledernettverleder»

Lovsangsteam

Elisabeth Helgøy blir administrativ leder i Kristkirken

Elisabeth Helgøy blir administrativ leder i Kristkirken

E-Helgoy_01.jpg

Tekst: Tarjei Gilje

Ikke desto mindre har vi i eldste- og diakonrådet arbeidet iherdig for å finne en som kan gå inn i Eldar Eiksunds stilling mens han har permisjon i 2013. Eldar har lagt ned en formidabel innsats i mange år, og har hatt spesielt mye ansvar etter at Reidar Paulsen og Rolf Helén Iversen ble pensjonister i 2008. Eldar har vært menighetens daglige leder, og har samtidig utført en rekke av de oppgavene som vanligvis forstanderen har ansvar for. Da Eldar i mai søkte om permisjon for 2013, ble det etter hvert klart at stillingen hans blir delt på flere personer.

Nå kan vi fortelle at Elisabeth Helgøy, med virkning fra 1. desember, går inn som menighetens nye administrative leder. Hun kommer til å bruke desember sammen med Eldar for å få en innføring i arbeidsoppgavene, og vil trappe opp til 80 prosent stilling, hvor hun også vil bidra i forhold til søndagsskolearbeidet. Helgøy er førskolelærer av yrke, og har også erfaring som kontormedarbeider i Norsk Luthersk Misjonssamband. Vi er veldig glade for at Elisabeth har villet ta på seg dette engasjementet. Familien Helgøy er godt kjent for menigheten, og vi er trygge på at Elisabeths inntreden vil være en berikelse for både staben og menighetsfellesskapet for øvrig. I tillegg kan vi som er opptatt av synlige kvinner i tjeneste glede oss over at menighetens mangeårige og dyktige sekretær Wenche Bakke nå får selskap av både Marte og Elisabeth.

Det er ellers verdt å nevne at Elisabeth er gift med Aksel Helgøy, som for tiden har en del lederansvar i diakonrådet. I tråd med det såkalte admin-utvalgets innstilling, er tanken at daglig leder primært skal rapportere til diakonrådet. Diakonrådets leder Karl Herman Frantzen vil sammen med de øvrige berørte parter her sørge for at det blir etablert ryddige arbeidsrutiner.

Igjen: fra eldsterådets side ser vi svært lyst på stabsituasjonen. Der vi tidligere har hatt en lang rekke planer og ideer, ser vi nå at gjennomføringskraften blir betraktelig større. Vi kan være ganske trygge på at flere av eldstefruene gleder seg over mindre arbeidsbelastning på ektemennene, men tror enda mer at menighetsfellesskapet vil merke økt kapasitet fra ledelse og stab. Dette gjør oss bedre i stand til å gjøre det vi som menighet er kalt til å gjøre: å ære Gud og leve slik at flere blir kjent med Frelseren.

Derfor er vi takknemlige for både Elisabeth, Marte, Einar og Håvard, og ser med glede og forventning frem mot det Herrens år 2013.

Forkynner håp til unge som strever med synd

Forkynner håp til unge som strever med synd

dan_small.jpg

 

– Fyller meg med håp

Når Dagen ankommer Kristkirken i Bergen er Baumann nettopp ferdig med å undervise. På gulv og stoler sitter unge mennesker i små store grupper. Noen prater sammen, andre ber. Og når møtet er slutt danner det seg fort en liten kø av unge som vil snakke med Baumann, eller som ønsker å bli bedt for.

– De unge fyller meg med håp, fordi de har et brennende ønske om å tjene Jesus. Min oppgave er å lede dem til Ham, sier han innledningsvis i intervjuet.

I løpet av et år møter han tusenvis av unge fra 20-30 kulturer. Men på tross av ulikheter, ser han stadig flere likheter, som et resultat av Internett, og at verden har blitt mindre. De strever med mye av det samme: ønsket om å bli likt, kombinert med høyt konsum av underholdning.

– Unge har en sterk lengsel etter tilhørighet. De trenger å få høre at de ikke er alene, men at de har en Far i himmelen som elsker dem. Når den sannheten går opp for dem, får de styrke til å stå imot fristelsene som fins i verden. For Jesus vil gi håp i stedet for skam, sier Baumann.

 

«Den glade omvendelse»

I samtaler med folk møter han ofte de samme innvendingene: de begår den samme synden igjen og igjen og kjenner seg fordømt. I tillegg strever de med tanken på det de burde gjort, som de ikke gjør.

– Det de trenger er et møte med Jesus og en ny forståelse av Faderen som har adoptert dem. Vi tenker så lett at vi må oppføre oss riktig for at Gud skal like oss, men slik er det ikke. Han elsker oss og vil «henge med» oss. Han vil være vår venn.

I hans egen vennekrets har de innført et begrep som kalles «den glade omvendelse».

– Det er spennende, fordi vi får et nytt perspektiv på det å bekjenne synd. Det blir en kraft til å leve med Jesus, ikke en tung bør. Å se det på den måten har hjulpet mine venner å gå framover.

Selv fikk han en ny åpenbaring av Jesus da han satt på cellen og alt så håpløst ut.

– Jeg så Guds suverene hånd over livet mitt. Han reddet meg fra meg selv og fra de iranske myndighetene, konstaterer han.

 

Forandret tjeneste

– Hvordan påvirket det din tjeneste?

– Det forandret den totalt. Jeg opplevde at Gud ledet meg til å skrive bok om det jeg opplevde der. Den har åpnet mange dører. Jeg forteller historien om fangenskapet igjen og igjen, og over alt forkynner jeg en god Gud.

De ni ukene han var fengslet i Iran ga ham en større forståelse for kristne som forfølges for sin tro.

– Jeg fikk en sterkere kjærlighet og overgivelse til dem. Men oppholdet lærte meg også noe om Guds kjærlighet til alle mennesker, inkludert iranere og muslimer. Jeg holder ingenting mot dem, sier Baumann som besøker muslimske land to til tre måneder i året.

Da han sto i rettssalen i Iran med to dødsdommer over livet, utfordret Gud ham til å være ærlig med hvorfor han var der.

– I nesten 25 minutter snakket jeg om Jesus, og der og da så jeg Guds kraft over min frykt. Jeg innså at jeg var fri. For uansett hva de kunne gjøre med kroppen min, så var de ute av stand til å røre ved det Gud hadde gjort, sier han. 

--

Intervjuet ble først publisert i Velsignet Helg lørdag 24. november 2012, og er gjengitt her med tillatelse.

En Guds vandrer

En Guds vandrer

Berger_Havard.jpg

– Min kone og jeg håper på å kunne stå lenge i tjenesten. I utgangspunktet tenker vi tiår mer enn år, sier 32-åringen.

For tiden er de i en mellomfase. Kona med jobb som danser i Oslo, han som pendler til forstanderjobb i Bergen, til Kristkirken på Minde. Han synes det er spennende å være i gang.

– Jeg merker at det er en takknemlighet i menigheten for at vi nå er her og at vi går med tanker om langsiktig forpliktelse. Forsamlingen er inne i en spennende fase der det ansettes nye folk, og vi har mange småbarnsfamilier i kirken. Sånn sett er det en staselig fase å komme inn i, og vi kan være med å skape, sier Berger med forventning i stemmen.

 

Ikke solo

Selv er han bergenser, og har bodd i Bergen til han var 30 år. Han har gått i Kristkirken siden han var tenåring, og fra 2003 til 2009 ledet han ungdomsarbeidet der. Fra 2007 satt han i eldsterådet. Men så førte kjærligheten han over fjellet til hovedstaden, hvor han har hatt adresse de siste to årene. I Oslo har Berger jobbet i en barnehage.

– Det har vært fantastisk å pulsere i nærkontakt med barn, sier Berger om den saken.

Nå er han imidlertid klar for å ta fatt på forstander-tjenesten.

– Eldsterådet i Kristkirken har tidligere spurt om jeg kunne tenke meg å være forstander, men jeg har ikke vært klar. Jeg sa blant annet at jeg ønsket å være gift før jeg gikk inn i en slik tjeneste, sier Berger som ble gift med kjæresten. Og etter et halvt år i tenkeboksen, sa ekteparet ja til tjeneste i Kristkirken.

– Så har det vært viktig for oss å være to om dette, og kjenne at vi vandret inn i det sammen, sier Berger.

Han synes valget av seg selv som forstander er modig.

– Jeg kjenner jo menigheten godt, men noen teolog er jeg ikke. Så det er modig av Kristkirken å ansette en som ikke er teolog. Jeg har en bachelor i arbeids-og organisasjonspsykologi, og en skolering i menighetsliv, sier Berger.

Han tenker ikke at Kristkirken skal være hans soloprosjekt.

– Jeg har ikke noen personlig visjon som menigheten skal samles om å utføre. Dessuten skal leder av eldsterådet fortsette, og vi tenker å ansette flere forstandere, sier Berger.

 

Anerkjenne hverdagen

Berger mener at noe av det aller mest spennende som skjer i menigheten for tiden, er en vektlegging av å anerkjenne familier og arbeidsplasser.

– Noe av det viktigste vi som menighet kan gjøre, er å reelt anerkjenne den hverdag vi har i de timene vi ikke er samlet i kirkebygget. Gud har jo ikke bare hjerte for samfunnet av de hellige, men for samfunnet som helhet. Så på samme måte som jeg kan være en gave til denne arenaen, så gir Gud personer som gaver til andre arenaer i samfunnet. Dette perspektivet er uten tvil noe av det som motiverer meg mest i tjenesten i Kristkirken.

Håvard Berger har mye godt å si om sin forgjenger, Reidar Paulsen. Jevnlig møtes de to til samtaler, og Berger lytter til han som har gått noen steg foran.

– Reidar Paulsen har vært en fantastisk mann å bevege seg under. Han har gitt tillit, og ikke blandet seg opp i alt. Vi har fått utvikle oss og blitt gitt frihet. Dessuten har han brukt mer tid på å snakke om Jesus enn om seg selv, og det gjør etterfølgelse mer overkommelig. Jeg synes det er flott at ledere i kirken deler fra sine liv, men jeg har veldig sans for at de over tid peker mer på Jesus enn på seg selv. Det har Reidar virkelig gjort.

 

Fellesskap av nådetrengende

Berger mener at en menighet er et fellesskap av nådetrengende mennesker.

– I ordet samfunn ligger det jo at man finner sammen, og der det er mennesker, er det ufullkommenhet. Jeg har derfor ingen forventninger om at Kristkirken en gang skal bli et fellesskap der alt blir bra. Det å lede en menighet handler om vekst, modning, vandring og prosesser. Vi vil aldri komme helt i mål, og det må vi leve med.

--

Intervjuet ble først publisert i Dagen torsdag 30. oktober 2012 og er gjengitt her med tillatelse

Tilbake til sentrum

Tilbake til sentrum

Bilde_01.jpg

– Denne helgen skal vi lytte til en bredde av seminarer om evangelisering, messianske jøder og menighetstenkning. I slutten av en slik samling skal jeg trekke det sammen ved å peke på temaet «tilbake til det grunnleggende».

 

Lukas sin beskrivelse av vekkelsesmøtet på pinsedag i Apostlenes gjerninger andre kapittel har tjent som en av inngangsportene til den erfarne pastorens tanker om det sentrale i kristendommen.

– Hvis kristne aviser i dag skulle skrevet om det ville kanskje overskriften gått på at 3000 ble frelst, eller ble kristne. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men det er interessant å se at Lukas rapporterer fra Jerusalem så snakker han om at 3000 ble lagt til. Så har bibeloversettelse helt riktig føyd til at de ble lagt til menigheten. Senere sier Lukas at Herren la mennesker til menigheten. For meg viser dette noe av Lukas sitt bilde av hva menigheten er, nemlig Herrens kropp. Og det forteller noe om de bibelske bildene av menigheten som et tre, en bygning av steiner og en kropp med mange lemmer. Løsrevet fra treet har en grein ingen mening, i likhet med lemmene som må være på kroppen for å finne sin funksjon.

Han drar først på det når han blir bedt om å beskrive seg selv som forkynner. Vil ikke bli satt i bås, det kan så fort komme feil ut. Men i løpet av samtalen blir likevel et trekk tydelig. Han er tekstnær. Hele hans forkynnerkarriere har bibelteksten fått danne utgangspunktet, slått an tonen.

– Jeg reiste i studietiden med en kamerat. Vi skulle forkynne om misjon. En dag utbrøt han at han hadde talen klar, nå måtte han bare finne en bibeltekst som passet. Ikke et vondt ord om kameraten min, men for meg er det et eksempel på hvordan det ikke skal være.

Fellesskapet som beskrives i Apostlenes Gjerninger blir gjerne karakterisert med fire ord, Ordet - eller Bibel for ordens skyld - bønn, brorskap og brødsbrytelse. Reidar vil synliggjøre at hver av de fire viser til det samme, nemlig at apostlenes lære hadde Jesus Kristus som menighetens sentrum.

– Det er jo opplagt, men likevel så viktig. Paulus summerer opp sitt buskap ved å si at han først og fremst hadde gitt videre det som han hadde fått overlevert; at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. I Kolosserbrevet sier han at det er Ham vi forkynner, summerer pastoren opp.

Inspirasjon er viktig i et liv som Reidars. Som allerede avslørt har han vært i forkynnerbransjen en hel mannsalder. Inntil nylig var han fast ansatt som pastor i Kristkirken, der han fortsatt taler av og til. Før den menigheten ble opprettet i 1994 var han forstander i Bergen Frikirke fra 1970. Selv om han ikke er redd for å bruke et manuskript igjen, har det forutsatt en del inspirasjon.

– Overraskende ofte er det bøker som blir min inspirasjon. Under et av mine besøk i Argentina var jeg på forfatterstipend for å skrive om vekkelseslivet i landet. Jeg møtte mange svært interessante mennesker, og fikk sett mye. Men etter konferansen ble jeg sittende på flyplassen i Buenos Aires for å vente på et fly. Da leste jeg boken «For at ingen skal gå fortapt» av Ed Silvoso. Først da fikk jeg virkelig ryddet i tankene mine, og det ble kanskje noe av det viktigste jeg tok med meg.

Han vil ikke sette nedsettende om en samtid der litteratur ikke akkurat har en høy stjerne.

– Noen får impulser ved å høre, andre ved å lese. Jeg har alltid fått impulser fra bøker. Det leses jo selvsagt mindre nå, og det er ofte de kortere tingene som vinner fram. Men jeg tror vi må anerkjenne at vi er forskjellige. Andre kan ha andre kanaler som er viktige for dem.

Sammen med et pastoralnettverk i Bergen er det Doulos-nettverket som tar mye av Reidars tid og energi etter at han gav seg som pastor for en av Bergens store frikirker. Doulos er en sammenslutning av menigheter og ledere fra menigheter fra andre sammenhenger.

– Vi holdes sammen av det noen vil kalle konservativ teologi. Vi ser på hele Bibelen som Guds Ord til oss, og er åpen for all åndens gjerning forklarer Reidar.

Stadig flere slutter seg til, til helgen reiser mer enn 70 mennesker sammen med ham opp til Bardøla hotell på Geilo.

– Vi skal bo sammen, spise sammen og sammen utfordre vår tro og vår tanke, forteller han. I den grad den sindige mannen kan høres engasjert ut, så er dette noe som slår hørbart ut.

Søndag er det gudstjeneste, og Reidar er der han liker å være. Bibelteksten er klar, og temaet ligger og maler i bakhodet. Manuskriptet er i ferd med å nå endelig form. Men først når talen holdes vet han akkurat hvordan ordene vil komme ut.

--

Intervjuet ble først publisert i Dagen fredag 26 oktober 2012 og er gjengitt her med tillatelse.

Fakkeltog i solidaritet med kristne i Syria, Irak og Egypt

Fakkeltog i solidaritet med kristne i Syria, Irak og Egypt

Fakkeltog_02.jpg

Fakkeltog_02Torsdag 18. oktober deltok mange fra menigheten på fakkeltoget i solidaritet med de kristne i Egypt, Syria og Irak. Vel 350 mennesker samlet seg først på Torgalmenningen for så å gå i fakkeltog til Betlehem (Indremisjonens lokaler). Samtidig med fakkeltoget i Bergen ble det også arrangert fakkeltog for samme sak på Stord, i Kristiansand og i Oslo. I Oslo var det utenriksminister Barth Eide som holdt appellen. Det verdt å notere seg at det har vært en holdningsendring på regjeringsplan den siste tiden med større oppmerksomhet rundt den manglende religionsfriheten i mange muslimske land.

MANNscamp 2012

MANNscamp 2012

IMG_2565_small.jpg

Tekst: Dag Ståle Torgersen - Foto: Einar Helgaas

Vi møttes etter skole og jobb på fredag og gikk sammen innover den vakre Hausdalen. Mens fedrene slo opp leir inntil elva, bestående av 3 lavvoer, ble gutta sendt ut på oppdrag "utforsk området". De fant tonen fra første sekund og gikk straks i gang med å bygge bro over elva. Mens de voksne fikk trimmet sine "små grå" uten hjelp av overflødige bruksanvisninger kunne lyden av lykke høres fra 10 ivrige gutter som sammen fikset biffen. Var det noen som ble våte?

IMG_2668_smallFlagget var heist og det var nå tid for litt far og sønn aktivitet ute i skogen. Alle skulle finne eller lage noe fra naturen som a) sa noe om hva vi likte å gjøre sammen og b) fortalte noe om Gud. Kreativiteten var stor og lista ble lagt høyt. Tanker rundt funnene ble delt under frokosten og var en fin måte å bli bedre kjent med hverandre på og lære om Gud.

I tillegg til mye fri lek ble det tid til bueskyting, samt skyting med luftgevær og luftpistol. Øvelsene var full klaff og alle traff blink. Mens gutta holdt koken fyrte fedrene opp grillen. Få ting er som et godt måltid ute i det "blå". Vår eneste ripe i lakken var et pinlig bål som hverken brant godt, varte lenge eller var spesielt miljøvennlig. Neste gang blir det andre boller og da tror jeg faktisk også alle husker myggmiddel. Knotten var en plagsom fiende og mange slet tross en stadig minkende bestand. Geir Anton og Bruce delte fra Guds Ord og det ble også tid til en runde bønn.

IMG_2697_small

På lørdag gikk vi en herlig tur opp langs elva, innover dalen og opp på et fjell i duskregn og skiftende skydekke. Gutta var i sitt ess og kjørte oss fedre hardt opp fjellskrenten. De hadde rett og slett ingen planer om å snu og når vi endelig nådde toppen lot ikke jubelropene vente på seg. Her snakker vi pur glede og full frihet!

Tross to perfekte dager tror jeg likevel klimaks kom på vei ned til parkeringsplassen. Med mor trygt plassert i heimen så gutta sitt snitt. Med utslitte fedre satt klarsignalene løst. Her snakker vi vading på høyt plan. Fullt påkledd med sekk på ryggen var det jo mye bedre å bytte ut en kjedelige grusvei med et fristende elveleie.

En stor takk til vår alles happy camper, Einar. Et herlig opplegg med en perfekt mix av hygge, lek og action, krydret med mye mål og mening. Gutta var klar for å flytte ut i villmarken, så det kan vel tolkes som et lite tegn på suksess?

IMG_2635_small

Festgudstjeneste og forstanderinnsettelse

Festgudstjeneste og forstanderinnsettelse

Innsettelse.jpg

Tekst: Geir Anton Johansen og Tarjei Gilje - for eldsterådet

Håvard har allerede vært i gang i noen uker, og fra eldsterådets side er vi begeistret over å ha Håvard tilbake i staben. Han er rett mann for denne oppgaven, og vi ser frem til å samarbeide enda tettere med ham.

Etter ar Reidar Paulsen og Rolf Helén Iversen gikk av med pensjon i 2008, har menigheten vært uten ansatt forstander. Det har ført til at eldsterådet har måttet ta mer ansvar for det daglige arbeidet i menigheten, i tillegg til at Eldar Eiksund har fått en etter hvert uforholdsmessig stor arbeidsbelastning. Nå blir denne situasjonen endret, og det er vi glade for. Samtidig som Håvard selv er opptatt av å anerkjenne dem som har gått foran ham, er det naturlig at han også får anledning til å utforme tjenesten i forhold til sin egen utrustning. Derfor vil den endelige og mer detaljerte utformingen av stillingsinstruksen foregå i løpet av det kommende året.

Her er det relevant å referere Reidar i Dagen (15.08) der han siterer John Stott: "Kjennetegnet på en autentisk evangelikalisme er ikke ukritisk repetisjon av gamle tradisjoner, men viljen til å undergi enhver tradisjon, uansett hvor gammel, fornyet bibelsk gransking og, om nødvendig, reform." (også tilgjengelig på Basileia.no).

Bønnen og tjenesten med Ordet

Håvards viktigste ansvarsområde skal og må være det de første apostlene kalte "bønnen og tjenesten med Ordet" (Apg 6:4). I Kristkirkens forfatning skriver vi (§7) at hensikten med denne tjenesten er "at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme" (Ef 4,12). Gjennom det skal menigheten som helhet vokse "sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet" (Ef 4,16). Målet for hyrdenes tjeneste for den enkelte i menigheten er "å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus" (Kol 1,28).

Når vi nå faktisk har ansatt Håvard som forstander, er det viktig at disse retningslinjene også får bli praktisk realitet i hans tjeneste. Det må få konsekvenser for ham, og det må få konsekvenser for oss. Vi vil fra eldsterådets side legge til rette for at Håvard selv får bruke nødvendig tid til åndelig fordypning, og vi vil understreke at Håvard først og fremst skal utføre sin tjeneste gjennom å utruste andre. Selvsagt skal han være tilgjengelig for menighetens medlemmer for samtale og forbønn, dette er også en tjeneste han selv har erfaring med og interesse for. Men vi må være nøye med å ikke rette urimelige eller urealistiske forventninger til ham. Håvard er ikke kalt til å være alt i alle, det er det menighetens Herre som er. Som menighetens fremste hyrde skal Håvard aller mest stimulere til åndelig liv blant menighetens medlemmer, slik at de mange gaver og talenter som finnes der får blomstre og utvikle seg. Dette er Håvard svært motivert for, og vi tror også han har gode forutsetninger.

Forkynnelsen av Ordet er den aller viktigste utøvelsen av hyrdetjenesten. Det første året kommer Håvard til å forkynne på gudstjenesten omtrent en søndag i måneden, og være på søndagsskolen en søndag i måneden. Dette er etter Håvards eget ønske, og er også et signal om at han ønsker å gi barnas deltakelse i gudstjenestefellesskapet høy prioritet. Når Håvard og Elisabeth fra høsten 2013 er på plass i Bergen for fullt, vil han også bli mer synlig på talerstolen. Håvard er en begavet og inspirerende forkynner, med omfattende kjennskap til og stor kjærlighet til Guds ord. Vi kjenner oss derfor trygge på at det vil bli servert både variert og næringsrik åndelig kost når Håvard forkynner, til glede og styrke for menigheten.

Noe av det vi har merket de siste fire årene, er at det til tid er har skortet på gjennomføringskraften. Det foreligger gode planer på flere områder, men vi har ikke hatt kapasitet til å få satt dem ut i livet. Nå skal vi heller ikke forvente at Håvard er den som skal gjennomføre alle menighetens drømmer, da får tjenesten hans sannsynligvis heller kort varighet. Men Håvard kan være en igangsetter og en driver i flere viktige prosesser som vil sette sitt tydelige preg på menigheten fremover. Fra strategidokumentet har vi blant annet fremhevet en økt satsing på de små fellesskapene, og på tjeneste for Gud i arbeidslivet. Begge disse områdene vil fortsatt være prioritert, og vi kommer til å utarbeide mer konkrete arbeidsplaner med tidfestede og konkrete mål.

Havard_Elisabeth

Eldsterådet vil fortsette å lede menigheten som et kollegium og Tarjei og Geir Anton vil fortsette som henholdsvis nestleder og leder av eldsterådet frem til nyttår som tidligere vedtatt. Utover høsten, hvor det vil bli flere endringer staben, vil eldsterådet vurdere hva som er mest hensiktsmessig etter dette.

Håvard er 32 år, gift med Elisabeth, har etter fullført videre gående skole avtjent militær førstegangstjeneste på Skjold i Troms, vært elev ved Veien bibelskole, studert til bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, vært ungdomsleder i Kristkirken, og de siste årene jobbet i den jødiske barnehagen i Oslo.

Sommerfesten 2012

Sommerfesten 2012

Sommerfest_01.jpg

Tekst: Endre Ljones - Foto: Einar Helgaas

Det var ny rekord i antall deltakere på årets Sommerfest for Doulosnettverket. Det store flertallet var nok fra Krist- kirken i Bergen, men flotte folk fra de andre menighet- ene gjorde langhelgen til en ekstra god start på somme- ren. Kanal U-gjengen startet årets sommer-team med deltakelse på festen som talte over 200 mennesker.

Arrangementet kunne med rette bære navnet Sommer- fest. Selv om Vestlandsværet ikke har vært rekordsolrikt dette året, var denne helgen preget av godt vær. Ak- tivitetene var mange, gøyale og meningsfulle. Det ble observert padling, fisking, volleyball med sammensatte ferdigheter, fotball med flere aldre og kjønn, bading i sjø og basseng, 14 ulike seminarer med alt fra inspirasjonsinnsprøytning med åndelig sprut til nære samtaler om parforhold og veivalg.

Barna hadde egne samlinger med moro, spetakkel samt film og alvor. Ved solnedgang var det inderlig lovsang og herlige bidrag på solefallskon- serten. Det var bønnevandring både ute og inne og egg- kasting som en post på lagbyggingen. Vi fikk feire måltid sammen, med israelsk vri under sabbatsmåltidet. Mange relasjoner ble styrket, nye bekjentskaper ble til og Jesus var med på festen!

I skrivende stund gleder undertegnede seg til framtidige Sommerfester og håper at det glade budskap om herlige folk som samles på en herlig plass i et herlig vær med herlig samvær og Guds nærvær, sprer seg fra munn til munn og fra liten til stor og fra bygd til bygd og fra menighet til menighet, slik at flest mulig får sjansen til å delta på den strålende festen i 2013!

Gled dere - i Herren alltid!

Sommerfest_02

Driver gårdshotell i Piemonte i Italia

Driver gårdshotell i Piemonte i Italia

DSC_0705_Small.jpg

 

Tekst/foto: Eldar Eiksund

 

De to familiene er Ingrid (38) og Reidar Gusdal (41) med barna Marcus (11), Rebecca (9) og Cathrine (4) - og Maria (33) og Kristian Bye (34) med barna Benjamin (7), Andreas (5) og Jonatan (2).

- Begge familiene føler at Gud har talt til oss om Italia over lang tid, vi er glade i land og folk og vi kjenner på Guds smerte over økonomisk krise, manglende integritet hos ledere i landet og familiestrukturer i oppløsning, forteller Ingrid.

 

Bakgrunn i Kings Kids og YWAM

Ingrid og Reidar ledet i mange år King ́s Kids sitt arbeid i Bergen (1995-2000) og var deretter baseledere på en YWAM-base i Nord-Italia frem til 2005. De legger ikke skjul på at det var smertefullt å forlate Italia forrige gang og de hadde ikke i utgangspunktet ingen andre planer enn å komme tilbake som turister.

- Men etter noen år hjemme i Norge gikk det gradvis opp for oss at vi ikke var ferdige med dette landet og at det alltid vil ligge oss på hjertet, forteller Ingrid

Kristian og Maria jobbet tett sammen med Ingrid og Reidar i King ́s Kids tiden i Bergen, og etter flere besøk i Italia vokste det frem en stadig sterkere lengsel etter å ha mer med landet å gjøre. Og da familien Gusdal flyttet tilbake til Norge i 2005, fleipet Kristian og Maria Bye med at "neste gang de flytter ned blir vi med".

DSC_0693_small

Agrihotel Roero ligger i fredfulle omgivelser med idylliske uteområder og terrasser i utkanten av landsbyen Montà d'Alba.

 

Tegnet drømmested

I 2011 dro Kristian og Maria på familie-DTS i Danmark. Mens de var der vokste det frem et ønske om å starte et "bed and breakfast-sted" i Italia, og Maria tegnet et drømmested slik hun så det for seg. De tok så kontakt med Reidar som fikk i oppdrag å finne et sted hvor vi kunne bo og samtidig ta imot gjester. Etter noen måneder kom de så over et hotell som lignet svært mye på tegningen, et gårdshotell i Piemonte, og etter nesten et år med for- beredelser er de nå på plass på Agrihotel Roero. Det har vært mange brikker som skulle falle på plass, men nå er de altså endelig i gang.

Stedet bærer preg av at det er familier som bor der og det har gått en del tid og ressurser den første tiden til å oppgradere leilighetene til familiene, men dette er nå stort sett på plass. Like fullt drives Agrihotel Roero som et vanlig hotell.

Hotellet har per i dag 10 velutstyrte hotellrom med bad og har kapasitet til bespisning for opp til 280 personer. Eiendommen er på 75 mål og har store utviklingsmuligheter. Den ligger i fredfulle omgivelser med idylliske uteområder og terrasser i utkanten av landsbyen Montà d'Alba, og man kan spasere inn til sentrum på 15 min. Her finnes alt fra gourmetrestaurant med regionale spesialiteter til lokalt marked og et historisk bysentrum.

Ingrid og Reidar anbefaler alle som ennå ikke har vært på besøk til Italia og Piedmonte om å ta seg en tur hit.

- Italia er et ypperlig ferieland som kan by på sol og strand, fotturer i fjellet, kulinariske opplevelser, storbyer, sjarmerende landsbyer og mye fint å se på for den som er interessert i kunst, historie og arkitektur.

 

IMAG0717_small

Erfaren barista

Maria og Kristian har vært engasjert i Pionerkirken/ Pionernettverket og har en periode driftet og ledet kaffebaren Totalen som de driver i Haugesund. Kristian er utdannet fysioterapeut, men har også etterhvert god trening som barista - og han har bl.a. konkurrert i norgesmesterskapet med gode resultater. I begynnelsen av juli kom en skikkelig kaffemaskin på plass og denne erfaringen er nå god å ha i driften av restaurantdelen på hotellet. Undertegnede har fått smake på Kristians cappuccino og denne kan sterkt anbefales.

 

Positive kontakter

Ingrid og Reidar har etter tiden i YWAM et stort nettverk i Torino-regionen og lokale menigheter har til dels videreført arbeidet de drev sist de var her blant barn, ung- dom og familier. De forteller at det har vært mange positive opplevelser ved det å flytte tilbake:

- Det å besøke menigheter vi har hatt kontakt med tidligere og lovsynge Gud på italiensk igjen har vært en sterk opplevelse. Mange av de ungdommene vi jobbet nært med da vi bodde her har kommet på overraskelses- besøk og det gjør inntrykk å se dem ha blitt voksne og høre hvordan de tar ansvar i menighetene sine.

 

Tøff start for barna

Men ikke alt har så langt vært like enkelt. Spesielt for barna har starten vært utfordrende.

- De skal forholde seg til nytt språk, en ny kultur og et svært annerledes skolesystem. Det er utfordrende for dem og de kjenner godt på at det på mange måter hadde vært enklere bare å bli værende hjemme i Norge.

 

God start på driften

Familiene har mange tanker for veien videre for hotel- let og hvordan de kan utvikle hoteller og ellers vandre videre inn i visjonen, men i første omgang dreier det seg mye om å få en god, jevn og bærende drift. Etter oppstarten i overgangen juni/juli har de hatt relativt godt belegg av gjester og besøkende, og en hel del har tatt hele veien fra Norge for å bruke litt av ferien der.

Her tror de også at de kan tilby mye som kan være interessant og aktuelt for mange - også fra Bergen og Kristkirken.

- Vi ønsker å legge til rette for ulike arrangementer man kan delta på, som "ferie med mening", "familiefestival", "tid for to" og "senioruker". Det er også mulig for grupper å kjøre sine egne seminarer/leirer mens vi står som vert- skap på stedet. Hotellet er forøvrig en ypperlig plass å arrangere bryllup, bursdag eller lignende, forteller Ingrid til slutt.

DSC_0720_small

----

Vil du vite mer om hotellet, historien og personene bak prosjektet, kan du lese mer på www.agrihotelroero.it eller sjekke facebook-siden deres: www.facebook.com/pages/AgriHotelRoero/199181493497299

Jesu etterfølgere, annenrangs borgere

Jesu etterfølgere, annenrangs borgere

yovan_small.jpg

Annenrangs borgere

Daniela og Bane Erceg arbeider med menighetsplanting i Banja Luka, den viktigste byen i den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. Det er ingen enkel oppgave i et samfunn der den ortodokse kirke er dominerende.

– Offisielt er det religiøs frihet for alle, men i virkeligheten blir evangeliske kristne oppfattet som annenrangs borgere. Folk har mange fordommer og ser på oss som en sekt, forteller Bane.

De har ikke tall på alle de gangene de har opplevd å bli avvist.

– Du kan samtale hyggelig med noen, men når samtalen dreier inn på tro, og den andre får vite at vi er evangeliske kristne, forandrer alt seg.

Daniela forteller det med sårhet i stemmen. Hun er utadvendt og kommer lett i kontakt med folk. Hun forteller om gode samtaler som går over i taushet og fortielse.

– Men vi har også lykkes med å forandre relasjoner, og smelte ned isen, skyter Bane inn.

banedaniela_smallBitteliten minoritet

Familien utgjør en bitteliten minoritet i Banja Luka. Totalt er det mellom 500 og 700 evangeliske kristne i hele Bosnia-Hercegovina. Drøyt hundre bor i den serbiske republikken, de resterende bor i føderasjonen, som består av både kroater og bosniaker (muslimer). Der er det også mange flere kristne misjonærer, minst 100 i tallet.

– Men de kommer sjelden til vår del av landet, sier Bane.

– Hvorfor det?

– Det skyldes vel at de fleste bor i Sarajevo, som er hovedstaden for hele landet. Det er den største byen og ligger midt i landet. Uheldigvis for oss er det i den andre delen av landet. Hadde den vært i vår del, hadde nok ting vært annerledes. Flere er dessuten motivert for å evangelisere blant muslimer, heller enn å komme til oss serbere som tradisjonelt blir regnet som kristne, sier Bane.

Menigheten i Banja Luka har lite kontakt med kristne i Europa, men støttes økonomisk av Kristkirken i Bergen. De har flere ganger sendt team til Banja Luka. Det samme har bibelskolen Veien gjort.

To små fellesskap

Etter oppstarten for drøye ti år siden har Daniela og Bane plantet to små fellesskap, det ene i Banja Luka og det andre i Doboi.

– Da snakker vi om små fellesskap på 10-15 mennesker. Noen ganger kan det være opptil 20, opplyser de.

Kontrasten til Norge er slående. Kontrasten er også stor mellom menigheten der Daniela vokste opp og den hun er en del av i dag. Hun er fjerde generasjon kristen og hadde sitt åndelige hjem i en større menighet i Serbia. Der var hun involvert i lovsangen, sang i band og var en del av menighetens arbeid.

– Etter 13 år med menighetsplanting er det en utfordring at vi er så få, men kanskje lever vi et mer velsignet liv som kristne? Vi er så avhengig av Gud i vår hverdag. Vi vandrer i tro. Men vi skulle jo ønske for barna våre at de fikk vokse opp med kristne venner rundt seg, sier Daniela.

Fra kristne familier andre steder i landet hører de om tenåringer som ikke lenger vil være med foreldrene på møter. De har ingen kristne venner og vil ikke skille seg ut. De gleder seg over Yovan som ønsker å være kristen, og de ber for han og Yana, at de må bli bevart i troen.

100 prosent

Når vi spør Yovan om hvordan det er å være kristen i Banja Luka, legger han ikke skjul på at det er vanskelig. Han treffer sjelden kristne venner i menigheten og beskriver miljøet i klassen som utfordrende med mye banning og dårlig miljø.

– Det er leit, for jeg tenker på hvor mye bedre de kunne hatt det om de bare ville kommet til kirken og blitt kristne, sier han.

Der er folk i klassen som kaller seg kristne, men Yovan sier han har problem med å tro det, siden de banner og bruker stygge ord.

Hva betyr Gud for deg da?

Jeg tror på Gud av hele mitt hjerte. Jeg lurer ikke på om han eksisterer. Jeg tror 100 prosent på han. Det er fantastisk å kunne tro på han, sier Yovan.

Oppfølging

Daniela og Bane har et ønske om å plante flere menigheter, men med den utfordrende situasjonen for kristne i Serbia, går det mye tid til å følge opp brødre og søstre i troen. Noen har kanskje blitt kristne mens de studerte i hovedstaden, og når de så vender tilbake til der de kom fra, kjenner de ingen andre kristne.

– Noen overlever som kristne, andre gjør det ikke. Det er ikke slik at de forfølges, men det er ikke lett å være kristen og alene, sier Bane.

Selv ble han født inn i en ortodoks, kristen familie. Begge foreldrene var medlemmer av kommunistpartiet og var ikke-troende.

– Jeg fikk høre evangeliet av noen amerikanske misjonærer i Sarajevo og er svært takknemlig til dem. I ettertid har mine foreldre og søster tatt imot Jesus, forteller Bane.

Sterk motstander

Han forteller om faren som var en sterk motstander av kristendommen. Da Bane var ny på veien, dukket han opp i menigheten og ville banke opp pastoren. Han var redd for sønnen sin, og ville beskytte ham.

– Men etter hvert som tiden gikk, ble han mer positiv, og i noen år har han tatt imot menigheten hjemme hos seg. Han har vist oss stor gjestfrihet.

Bane forteller med smil i stemmen at faren nærmest har blitt invadert av evangeliet. Først gjennom ham, siden gjennom moren og søsteren. Og i de senere år; Yovan. Han er uten de voksnes hemninger og spør bestefaren om han ikke vil høre en historie fra Bibelen, eller en kristen sang han har lært seg.

– Men det som har gjort størst inntrykk var at jeg ble helbredet fra alvorlig astma. Han visste hvor syk jeg var som liten, at jeg var nær ved å dø. Da jeg ble helbredet, kunne han ikke motsi meg. Han ble nærmest målløs, og jeg merket at det berørte hjertet hans.

Tro på timeplanen

I Bosnia-Hercegovina har de tradisjonelle kirkene i landet, den ortodokse, den katolske og den muslimske, fått rom i skolen til å fortelle om sin tro. Undervisningen har en klar målsetting: å sanke nye medlemmer.

Bane forteller at de ikke likte tanken på at Yovan skulle utsettes for religiøs påvirkning fra andre, men at de likevel valgte å ikke ta ham ut av undervisningen. Men de sjekket bøkene nøye, og samtalte med læreren. I tillegg fritas han fra all praksis, som å be til ikoner.

– Vi tror vi gjorde det rette. Han vet en del om andre religioner, og kan sammenligne og gjøre sine observasjoner. Læreren har også uttrykt takknemlighet for at han er med i timene, ikke minst fordi han har så gode bibelkunnskaper.

Som bibelambassadør i sitt land, så Bane også sitt snitt til å få delt ut noen av de barnebiblene han har liggende. I samråd med læreren ble det avgjort at alle elevene i Yovan sin klasse skulle få hver sin bibel. Og når Yana begynner på skolen, håper de å få til det samme i hennes klasse.

Stor innflytelse

Selv om det offisielt er tre religioner i Bosnia-Hercegovina, opplever de sterkest motstand fra den ortodokse kirke.

– Muslimene er vanskelige, men likevel mer tolerante mot oss. For dem er vi «bare kristne». Katolikkene er også tolerante, fordi de ikke er en nasjonal kirke. Når det kommer til de ortodokse, så nærer de ingen frykt for oss, fordi vi er så små. Den ortodokse kirke har stor innflytelse på alle livets områder, og legger ikke skjul på at de misliker oss sterkt. Når vi evangelikale har en utadrettet aktivitet, eller inviterer til konferanse, går de offentlig ut og advarer folk mot å ha kontakt med oss. Og i artikler og bøker skrevet av ortodokse, omtales vi som en farlig sekt, som hjernevasket og med tilbøyeligheter til sataniske ritualer, forteller Bane, som har skrevet den eneste boken om abort på sitt språk.

Vi ligger nest etter Sovjet på statistikken. Jeg skrev boken i et forsøk på å berøre et sensitivt emne, men også som et evangeliseringsverktøy, forklarer han.

banedaniela2_small

---

Familien Erceg er Kristkirkens misjonspartnerne i Bosnia og i juni hadde vi besøk av dem her i Bergen. Mange av oss fikk da muligheten til å hilse på dem, både på gudstjenesten 24. juni og på Sommerfesten på Framnes. Dagen intervjuet dem i sammenheng med besøket, og dette intervjuet stod på trykk i avisen sist lørdag. Intervjuet er gjengitt med tillatelse.

Forstanderen i gang

Forstanderen i gang

Havard_Elisabeth.jpg

Havard_Elisabeth

Første august var første dag på jobb for vår nye forstander, Håvard Berger. Håvard skriver selv at han i forhold til å begynne "kjenner på hvilepuls og glød, takknemlighet og forventning, ivrig dybdeglede og stimulerende spenningsfølelse!"

Første året vil han som kjent pendle mellom Oslo og Bergen, og første dag på jobb var i Oslo.

Kommende fredag og neste uke blir han engasjert med avslutning i den jødiske barnehagen han har jobbet i de siste årene, men i uke 33 kommer han til Bergen sammen med sin kjære kone Elisabeth.

Vi gleder oss til søndag 19. august og festgudstjeneste med innsettelse av Håvard som forstander.

Med en fotballfrelst i familien

Med en fotballfrelst i familien

Fotballfrelst_i_familien_1.jpg

 

Klistremerkebok

Det er spesielt under dei store fotballmeisterskapa, EM og VM, at fotballinteressa til Arne Kristoffer kjem til uttrykk. Til vanleg speler han sjølv ein gong i veka på fotballaget Digg med nokre kompisar. Det hender òg at han tar seg ein tur på Brann stadion med far sin, for å sjå Brann møte andre lag i Tippeligaen. Under dei store meisterskapa når interessa nye høgder.

– Sidan eg var 8 år har eg samla klistremerker under dei store fotballmeisterskapa. Denne gongen måtte bror min kjøpe ei klistremerkebok i England fordi dei var utseld her i Bergen, seier Arne Kristoffer. Han seier at sonen Alexander på 4 veker endå ikkje har fått tilsvarande klistremerkebok, men at det kanskje blir kjøpt inn ei til han òg til EM om fire år. Arne Kristoffer seier det skal mykje til for at han droppar ein fotballkamp i EM. – Det er for eksempel uaktuelt å droppe ein semifinale i EM til fordel for kosekveld med romantisk komedie, seier han.

Ser kampane på nett

Det unge ekteparet er busett i Bergen og 10. mai kom sonen Alexander til verda. Dagen besøker dei medan opningskampane under fotball-EM i Polen vert spela, og Arne Kristoffer ser kampen mellom Russland og Tsjekkia på smarttelefonen sin under intervjuet - fordi akkurat den kampen ikkje gjekk på TV 2. – Eg syns det er veldig greit å sjå kampane på nett, for då slepp vi å bruke så mykje tid og pengar på fjernsyn. Så kan eg sjølv velje kva eg vil sjå på NRK sin web-tv og på TV 2 Sumo, seier han.

 

Fotballfrelst_i_familien_2

FOTBALLINTERESSE: Fotballinteressa er ulikt fordelt i familien til Arne Kristoffer og Miriam Haaland. Dei har planlagt kva fotballkampar Arne Kristoffer skal sjå under årets fotball-EM.

 

Ei grense

At fotballinteressa til Arne Kristoffer er høg, er det ingen som helst tvil om. Ikkje eingong etter at han vart far, har interessa minska i styrke, sjølv om han no må prioritere på ein annan måte. Miriam er opptatt av at Arne Kristoffer si fotballinteresse ikkje skal gå utover tida den lille familien har saman.

– Vanlegvis ser han ikkje så mykje på fotball, og det er heilt greit at han er interessert og har ein sånn «gutte-ting», seier Miriam som innrømmer at det går ei grense. – Viss han skal sjå fotballextra på TV 2 etter å ha vore på fotballkamp, kan eg verte litt irritert, seier ho. Arne Kristoffer vedgår at det vert litt mindre fotball med ein nyfødd son i huset. – Fotballinteressa har ikkje endra seg, men eg må jo endre litt kor mykje tid eg brukar på det, seier han.

Tippekonkurranse

Under årets fotball-EM har Arne Kristoffer inngått ein tippekonkurranse med ein del kompisar. Han har tippa resultatet i alle kampane som vert spela i fotball-EM, og har stor tru på si tipping.

– Eg er sikker på at Tyskland vinn fotball-EM. Eg er litt kjepphøg når det gjeld tipping av resultat, fordi eg vann forrige gang me tippa slik og eg har ei veldig god kjensle denne gongen òg, seier han.

Planlegging

Ei som veit ein heil del om korleis det er å leve i ein familie med fotballinteresserte, er mora til Arne Kristoffer. Marit Bye Haaland hadde på det meste sju fotballinteresserte menn i huset sitt.

– Eg har hatt fem søner og ein mann som har spelt fotball opp gjennom, og i tre år hadde eg òg ein nevø som gjekk på fotballgymnas i Bergen. Så eg har litt erfaring, for å sei det sånn, fortel Bye Haaland. Ho trur det meste kan løysast gjennom planlegging og god kommunikasjon. – Det kan bli for mykje fotball viss ein ikkje vel og planlegg litt. Ein må møtast på halvvegen, og på førehand av eit meisterskap velje ut kva kampar ein vil sjå. På den måten kan ein legge litt planar, forklarar ho.

Snakk saman

Saman har Miriam og Arne Kristoffer allereie planlagt kva kampar Arne Kristoffer kan sjå saman med kompisar, kva kampar han kan sjå heime og kva kampar han kanskje ikkje treng å sjå. – Eg opplever ikkje Miriam som vanskeleg eller sår på dette punktet, seier han.

Under fotball-VM i Tyskland for to år sidan, var ikkje Miriam like førebudd på Arne si fotballinteresse. Då hadde dei berre vore gift i eit år.

– Eg blei overraska over kor mykje fotball han såg og kor viktig det var for han. Eg hugsar at det blei litt mykje og at eg sakna å ha tid med han, seier ho. I ettertid har dei lært at det hjelper å snakke saman og planlegge litt kva kampar ein skal sjå. – Ein må snakke opent om det saman undervegs i meisterskapet, og det er viktig å gi og ta - som med alt anna i ekteskapet, seier ekteparet.

Dårleg spor

Arne Kristoffer trur òg det er viktig at den som ikkje er interessert i fotball tar den andre si fotballinteresse på alvor.

– Ein bør ikkje harselere med fotballinteressa, for då er ein inne på eit dårleg spor, meiner han.

--

Intervjuet ble først publisert i Dagen mandag 11. juni 2012 og er gjengitt her med tillatelse.