Viewing entries in
Ukategorisert

Guds rike? Hvor?

To varianter

Men våkne bibellesere har kanskje merket seg at Bibelen Guds Ord har en fotnote som viser at en like godt kunne oversette: ”Guds rike er mellom dere.” Bibelselskapets forrige oversettelse hadde valgt noe lignende, ikke som fotnote, men som valgt tekst: ”For Guds rike er iblant dere”, og i fotnote ”inne i dere”. Bibel 2011 gjør det på samme måte. Mange andre oversettelser velger den ene betydningen, men nevner den andre muligheten.

Saken er enkel: Språklig er begge oversettelser mulige. Men jeg undrer meg likevel over at så mange velger ”inne i dere”-varianten. For hvem er det Jesus taler til og om? Avsnittet sier klart fra hvem det angår: ”Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.” Kan det være riktig? Sier Jesus at Guds rike er inne i fariseerne? Det blir merkelig. En annen gang uttalte Jesus seg om fariseernes indre med litt andre ord: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet” (Matt 23,27).

”Mellom dere”-varianten

”Guds rike er mellom dere” derimot, stemmer med det Jesus stadig talte om. I et tilfelle beskyldte fariseerne Jesus for å drive ut onde ånder ved Be’elsebul. Jesus viser hvor meningsløs det er å si noe slikt. Og han føyer til: ”Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere” (Matt 12,28). Guds rike er her. Derfor kan mennesker vende om og få del i det: ”Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!” (Matt 4,17). Fariseerne kunne ikke se det, men samtidig oppfordret Jesus dem til å se det de så og forstå at det var ved Guds Ånd han satte mennesker fri fra onde åndsmakter. Døperen Johannes ble oppmuntret til å ”se” og ikke ta anstøt: ”Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg” (Matt 11,4-6). ”For Guds rike er mellom dere.”

”Inni dere”-varianten

Den varianten jeg hører oftest, er ”inni dere”-utgaven. Det er jeg lite glad for. For det første tror jeg at den er et dårlig valg. Det andre er at den lett fører til at Guds rike reduseres til en indre sak alene. Det leder lett inn i en falsk åndelighet. Visst vil vi at mennesker skal ha Jesus som sitt hjertes konge. Men Guds rike er så mye, mye mer. Han er gitt all makt i himmelen og på jorden. Alt skal legges under hans føtter. Og det begynner her og nå.

PS. Jo, jeg tror at en troende blir en bolig for Guds Ånd. Ja, Jesus sa: ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham” (Joh 14,23).

Det gamle testamente – foreldet og utdatert?

Likevel undres jeg enkelte ganger på om det betyr at GT blir mer lest enn før. Jo, for noen er GT en kilde til det en venn av meg kalte ”snop”. Blad gjennom bibelen til en av dem som streker under i den. Da kan du ende opp med en god del vers fra GT. Det er løfter eller trøsteord eller oppmuntringer, nesten alltid løsrevet fra sammenhengen. ”Er det OK at vi hopper fra sted til sted og plukker med oss snopet?” spurte vennen min.

Kanskje, kanskje ikke? Men det er i alle fall noe langt under det GT selv vil være. Det jeg også aner, er at både snopere og ikke-snopere inkluderer mange som bevisst eller oftest ubevisst avskriver GT som aktuelt for oss som lever etter Golgata og den tomme grav. Vi har NT! Vi lever i den nye pakt. Ja, vi vet at GT har en del spredt snop; vi vet det finnes løfter om Messias og om Åndens utgytelse her og der. Men det er langt mellom dem.

Det er pussig at Jesus selv og apostlene hadde et annet syn på saken. Vi kunne skrive en avhandling om det. Men her er et lite knippe å begynne med:

Jesus: Ikke oppheve, men oppfylle

I Jesu store disippelundervisning, det vi kaller Bergprekenen, sier han: ”Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle” (Matt 5,17). Loven og profetene er GT!

Men det sa han før sin død og oppstandelse. Det er riktig, men like etter sin død og oppstandelse holdt Jesus bibeltime for to vantro disipler på vei til Emmaus: ”Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene” Luk 24,27). Det gjelder ”alle skriftene” – i GT, NT eksisterte selvsagt ikke ennå - alt fra 1. Mosebok til profeten Malaki. Og emnet hele veien var Jesus selv. Etterpå så de to vandrerne seg tilbake og sa: ”Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?” Hjertebrannen var resultat av utleggelse av GT.

Kort tid etter kom en utvidet reprise, nå med apostlene til stede: ”Så sa han til dem: "Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene." Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem” (Luk 24,44-47). For et sammendrag av det bibelske budskapet om Messias og misjonsoppdraget. Men det er hentet fra GT!

Vi kunne fortsatt tvers gjennom de fire evangeliene. Det er i GT Jesus ”finner” sin identitet. Alle fire, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, skriver sine evangelier med dype røtter i GT.

Peter: Drevet av Ånden

Apostelen Peter har gitt oss et ord som handler om Åndens rolle i de profetiske ord i Skriften: ”Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud” (2 Pet 1,20-21).

Hva mener Peter med Skriften, ”ord fra Gud” talt av mennesker? Muligheten er bare én! Igjen: dette ble skrevet av Peter før NT var skrevet. Jo, deler av det som skulle bli NT var tilgjengelig. Men Skriften var fremdeles GT og intet annet.

Paulus: Visdom til frelse

Apostelen Paulus har gitt det nærmeste vi nesten kan komme til en skriftsynserklæring. Og vi bruker den ofte om Bibelens inspirasjon og formål. Han skriver om de hellige skriftene. Men igjen: det kan bare være GT det dreier seg om (selv om vi skulle tro det samme om NT). Han skriver til Timoteus: ”Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.” Husk at vi er i GT nå, og der finner vi, påstår Paulus ”visdom til frelse” og det skjer ”ved troen på Kristus Jesus”. Det gjelder GT: ”Hver bok i Skriften er innblåst av Gud.” Og formålet med bøkene i GT er at de er ”nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,15-17).

Trenger du mer motivasjon for å lese Det gamle testamente? Det var Jesu bibel; det var Peters bibel; det var Paulus’ bibel.

Men vi har fått en pakt som er så mye bedre (Heb 8,6), sier noen. Ja, men både Jesu autorisasjon av GT, og den apostoliske anbefaling av GT hører den nye pakten til.

En hilsen fra en av de marginale

Hva er det vi gjør? En avisoverskrift for en tid siden ropte nesten ut at vi nekter å ektevie. Men det stemmer overhode ikke. Vi ektevier med glede og ofte stor festivitas. Men vi kan ikke vie som forvaltere av en ekteskapslov som bryter med både bibel og natur. Vi vil vie under ham som skapte oss til mann og kvinne – to kjønn, ikke tre, og slett ikke ett. Han har innstiftet ekteskapet, og han er den som sammenføyer mann og kvinne i et livslangt fellesskap. Les Matteus 19,4-6.

 

Dette er for oss den vielse som innleder ekteskapet for kristne mennesker. Slik loven er, ender vi opp med en vielse som ikke har juridisk gyldighet i Norge. Dessverre. Norske lover er imidlertid slik at ekteparene må registreres og derfor må de gå til offentlig vigsler og ”gifte” seg borgerlig – det er en nødløsning inntil vi forhåpentligvis får et register for kirkelige vielser.

"Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" sa Jesus om en annen sak. Men la meg våge meg på å bruke det på vår situasjon med den nye såkalte ekteskapslov. I vår kirkelige vielse søker vi å la Gud få det som hans er – ekteskapet – for det er hans, selv om Stortinget har røvet det. Eller med litt andre ord: politikerne våre har ranet definisjonsretten fra ham og gitt ordet ekteskap et helt nytt innhold. Vi vil forplikte oss til å gi Gud hva Guds er selv midt i et samfunn som har tatt for seg selv det som er hans.

Kanskje er registreringen hos borgerlig vigsler den nødtvungne måte å gi keiseren hva keiserens er, siden livet som ektefolk nesten ikke er praktisk mulig uten. Der er en mengde av keiserens bestemmelser som (med rette) griper inn i så mange sider av livet i samfunnet at registrering blir nødvendig. Men vi ønsker en annen ordning der den kristne ekteskapsinngåelse anerkjennes uten underordning under dagens ekteskapslov.

Det er det beste for dere at jeg går bort

 

Men går vi gjennom talen, finner vi en ”gjenganger” kledd i litt forskjellige ord fra gang til gang: Jesus sier ”jeg går” eller ”jeg går bort” mange ganger og disiplene liker det ikke og spør ”hvor går du hen” flere ganger. Ikke nok med det. Jesus sier rett frem: ”Det er det beste for dere at jeg går bort.”

Slike uttrykk og andre lignende er en nøkkel til å forstå avskjedstalen. At Jesus går bort betyr mer enn at han blir borte for dem. Husk situasjonen! I løpet av timer skjer det bokstavelig at han går bort. ”Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå.” For han går til kors og død og begravelse. Ja, han skal stå opp fra de døde, og det kommer en himmelfart og en pinsedag. Men døden er det første.

Jeg går bort”-stedene handler om det disiplene hadde hørt Jesus si i klartekst, men som de ikke maktet å forstå eller tro: At han skulle overgis i syndige menneskers hender og drepes. Korset nevnes ikke i avskjedstalen, men ”jeg går bort”-stedene blir – og det forsto disiplene kanskje ikke før de møtte den oppstandne – det Paulus senere skulle kalle ”ordet om korset”. ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.” Glemmer vi denne halvt skjulte nøkkelen til avskjedstalen, mister vi umistelige verdier.

Rett forstått er ”jeg går bort”-ordene – korset – i avskjedstalen hele tiden innledninger til Jesu skildring av frukten av korset. De er forutsetningen for en ny kjærlighet, for adgangen til ”Fars hus”, ja, til å komme til Far, og vi kunne forsette skritt for skritt. Talen handler hele tiden om fremtid – ikke en fjern fremtid – men oppstandelsens og enn mer pinsens nye virkelighet. Frukten av korset er rikere enn noen av disiplene maktet å gripe, og vi kan så men trenge å løfte løftene opp og erfare igjen at ”sorgen skal bli vendt til glede”.

Der er mye mer som kan og bør sies om avskjedstalen – og mye av det gleder vi oss til å høre fra prekestolen på gudstjenestene fremover. Bare ett poeng til: ”Jeg går bort”-ordene minner oss sterkt om at ingen mennesker eller makter kunne drive Jesus til korset – han valgte det bevisst! Frukten av korset er dyrt kjøpt.

Romreservasjon

bookingknapp

Møterom i Kristkirkens lokaler – og retningslinjer for romreservasjon

Registrerte brukere i de forsamlinger som gjør bruk av Kristkirkens lokaler, kan utføre web-basert reservasjon av rom. Registrerte brukere kan her foreta innlogging i reservasjonssystemet. For å få brukernavn eller hjelp, kontakt

Karl Herman Frantzen

karl@frantzen.org

98208673

Reserverbare rom i Kristkirken

Klikk på et bilde for å se det i større format.

Rom Stoler Utstyr/møblering Merknader
Storsal Opp til 1100. Normalt 500 Lydanlegg, Simultan tolkeanlegg, videokanoner med mer.Konsertflygel, kirkeorgel, slagverk.

 

Som eksamenslokale opp til 260 pulter. Opplegg for fremlegg av strøm til samtlige pulter.   Storsalen-9
Småsal

120

Flerbruksrom som normalt brukes i tilknytning til kafeen eller Kirkesal Syd. Utstyrt med en romslig sofagruppe, høye bord og barkrakker. Foldevegg inn mot Kafe og Kirkesal Syd. Ved åpning av foldevegg utvides kafeen. Skal normalt ikke reserveres når Kirkesal Syd eller Kafé er reservert av andre. Lounge-3Sofagruppe_lounge-2
Kafeen

80

Småbord og ekstra stoler. Whiteboard Brukes på dagtid i uken som klasserom for Veien. Reserveres ikke så lenge andre egnete rom er ledige.
Klasserom

30

Piano, whiteboard, CD-spiller. Ligger innenfor Garderobe BBrukes som klasserom for Veien, søndagskole, bønnerom med mer. Klasserom-5
Grupperom 1

14

2 bord med høye stoler. Sofagruppe TV/ CD spiller. Spill og leker. Plassert i korridor like ved Media, nærmest Inngang B.Brukes av søndagsskole 4-7 år Grupperom_1-6
Grupperom 2

10

4 sofaer, barneleker. Brukes av søndagsskole 8 – 11 år  I korridor visavis Media. Grupperom_2-7
Grupperom 3

10

Stor sofakrok. Små barnemøbler. Brukes av søndagsskole 1 – 3 år.  I korridor nærmest Storsal Grupperom_3-8
Møterom

10

Konferansebord og stoler Inngang ved siden av kontoret. Grupperom_4-1

 

Retningslinjer for romreservasjon 

  • Alle felt i registreringsbildet bør fylles ut. Husk å velge rett forsamling.
  • Rom skal ikke reserveres lengre frem i tid enn 6 måneder
  • Det skal ikke reserveres større rom enn det man har behov for. Unntak: Når man har behov for rom med spesielt utstyr (for eksempel klaver). Gi i så fall en kort begrunnelse i feltet ”Tilleggsinformasjon”.
  • Kafeen skal som hovedregel ikke bestilles til arrangementer uten bespisning. Unntak: Når alle andre rom i aktuell størrelse er reservert. 
  • Dersom den som foretar en bestilling selv ikke skal være til stede på møtet/arrangementet, bør e-posten med bekreftelse videresendes til en ansvarlig i forsamlingen som skal være til stede.
  • Reservasjoner skal slettes når et behov bortfalles – og endres når behovet endrer seg.
  • Person med ansvar for sambrukskoordinering av lokalene, kan endre reservasjoner fra et rom til et annet i samme tidsrom. Den som har foretatt reservasjon vil da få en e-post om endringen. Dersom det er behov for andre endringer, vil kontaktperson i forsamlingen/gruppen bli kontaktet i forkant.

Min Herre og frelser

Noe av det som gir Luther dårlig presse blant mange, skyldes ikke ham selv. Det er det nyere tids lutheranere som har skylden for. De store lutherske kirkene er ofte mer kanaler for bibelstridig lære og forkynnelse enn de er den sannhetens støtte og grunnvoll apostlene talte om.

Dette er ikke plassen for rehabilitering av reformatoren, og jeg har neppe kapasitet til det heller. Men jeg har lyst til å løfte frem en liten bit av arven, en bok som har preget generasjoner av kristne, ikke minst i vårt eget land. “Luthers lille katekisme” heter den. Var der ikke en tid da den fantes i alle hjem som egen bok eller del av Pontoppidans forklaring? Måtte ikke alle barn pugge den? Jeg vokste opp i Frikirken og lærte den utenat. Om jeg har tatt skade av det, får andre bedømme. Selv er jeg glad for ballasten, og deler av den dukker opp i tanken i de forskjelligste situasjoner.

Etter min mening er katekismen det beste som er skrevet etter at de NT-forfatterne la ned pennen! Og det beste av det beste er forklaringene til troens artikler. Ikke noe i boken overgår forklaringen til artikkelen om troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Før, da jeg underviste konfirmanter, pleide jeg å si at den som av hjerte kan si det som står der, kan ikke gå fortapt. Slik var det i 1529, og slik i 2011.

Hør! Først kommer den grunnleggende presentasjon av hvem vi tror på: “Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre. Han er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria.” Trosbekjennelsens “vår” Herre blir til “min” Herre. Dette gjelder meg nå, ikke bare alle andre: “Han har frelst meg, fortapte og fordømte menneske. Han har kjøpt meg fri fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod, og sin uskyldige lidelse og død.” Og her er hensikten: “Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet, likesom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet. Det er både sant og visst.”

Gud er god

En av de kristne bekjennelser som en kan høre ganske ofte både i tale og sang, vitnesbyrd og bekjennelse, består i utgangspunktet av tre ord: ”Gud er god.” Jeg sjekket databibelen og fant (litt til min forbauselse) at de tre ordene sammen bare forekommer én gang. Det er salmisten Asaf som synger: ”Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet” (Sal 73,1). Selv om han synger om Guds godhet mot Israel, er det selvsagt gyldig for alle som ved troen på Jesus Messias har fått del Israels velsignelser.

Les mer på basileia.

Vår lengsel: Guds rike til byen

Vår lengsel: Guds rike til byen

lengsel_01.jpg

 

Esekielsprofetien

 

lengsel_02En desemberdag i 1983 fikk pastor Reidar Paulsen besøk på kontoret sitt i Bergen Frikirke av en mann som profeterte over menigheten: "Nå vader dere, snart skal dere svømme".

Siden den gang har disse ordene fulgt menigheten som Esekielsprofetien (Esek.47)*: Esekiel får se en bekk som går ut fra tempelet, og som blir større etter hvert og fører liv med seg. Først når vannet til anklene, så knærne, så hoftene, deretter måtte en svømme. Den gamle "altertavlen" vår gjenspeiler dette og understreker også at alle våre kilder er i Ham (Salme 87,7).

Det er da naturlig å spørre om vi fortsatt vader eller om vi i dag svømmer. I disse dager er det 26 år siden profetien ble gitt, og vi skulle så gjerne svare at vi svømmer. Og det er nok slik at vi har tatt noen svømmetak inn i mellom. Vi har svært mye å være takknemlige for, og må hele tiden leve i spenningen mellom dette og det å strekke oss etter mer. For når vi ser rundt oss i by og land, så vet vi at Gud har mer. Derfor er det best å ydmykt (i vår lengsel) erkjenne at vi fortsatt vasser. Gud har mer for Bergen og bergenserne. Når Han sier Se, jeg gjør noe nytt (Jes.43,19), så er det virkelig noe nytt, noe vi ikke har sett før, noe som overgår vår forstand og det vi kan forestille oss. Det er fristende å tenke at vi er fri fra slike tradisjoner som Gud ikke har behag i. Men vi må nok erkjenne at det fortsatt er mer å hente, og at vi er satt til å leve og trives i avhengighet til Ham, selv om vi alle har en trang etter å si at "vi er der".

Derfor vil vi heller presentere vår lengsel og i det følgende uttrykke denne gjennom verdier vi mener særpreger menigheten. Skal vi snakke om en visjon må det være at vi som enkeltmennesker og menighet hele tiden er der Gud vil ha oss; nemlig på vei - og at vi trives der. Vi vil ellers også oppmuntre til å lese menighetens forfatning for en mer grundig beskrivelse av menighetens fundament, den er tilgjengelig på kristkirken.no.

 

Mer av Guds manifesterte nærvær

-"Som hjorten stønner etter rennende vann, slik lengter min sjel etter Deg, Gud." (Salme 42,2)

 

lengsel_03Dette har særpreget menigheten og er rett og slett noe vi ikke kan få nok av. Tankene våre går fort til det vi erfarer når vi er samlet og erfarer Hans manifesterte nærvær på ulike måter, men det er enda mer spennende å erfare det i hverdagen sammen med kolleger, studentvenner osv. Det handler om mer enn en god og sterk følelse, det handler om at Gud kommer nær og virker, dét er noe av kjernen i "komme ditt rike".

 

Tilbedelse av Den Treenige Gud

-"Den evige konge ... ham være ære og pris i all evighet!" (1 Tim 1,17)

 

I menighetens forfatning kan vi lese: Kristkirken i Bergen ser tilbedelse og lovprisning av Den Treenige Gud som menighetens fremste glede og kall. Den er forløst for å være "til pris for Guds herlighet" (Ef.1,14). I dette ligger takknemligheten for at Gud er den Han er, at Han valgte å stige ned og frelse oss, at bare Han kan møte de lengsler som hele skapningen stønner etter (Rom 8: 22).

 

Rotfestet og grunnfestet i kjærlighet

-Salme 1:3... lik et tre - plantet ved rennende bekker.

 

Vi kan ha sterke visjoner og drømmer, vi kan legge mange planer og forme solide strategier, men skal disse bli virkelighet og slå gjennom, så bunner det i at de har sitt opphav i Ham, og at vi hver enkelt - og som menighet - er forankret i Hans grensesprengende kjærlighet og lar oss fylle med den. Guds kjærlighet er ikke bare "fløyel og roser", den er kompromissløs, skjærer gjennom og avslører. Den møter hvert enkelt av oss der vi er - ikke bare der vi skulle ha vært. Den forvandler oss, også som fellesskap. Vår forståelse av kjærlighet er ofte snever og begrenset! Se bare Ef 3 og 1 Kor 13: Kjærligheten bryr seg - den er utadrettet og aktiv - søker ikke sitt eget - den ser helheten. Guds kjærlighet er uendelig - i mengde og tid - den blir alltid stående.

 

Forløse drømmer, forskjellighet, fellesskap

-".. har Gud forberedt for den som elsker Ham." (1.Kor.2,9)

 

lengsel_04Vi lengter etter å være en menighet som setter gaver foran oppgaver, som ser etter hvilke gaver Gud har lagt ned i menigheten, og som i felleskap evner å forløse disse. I dette ligger det også at vi er skapt forskjellige og unike, og at vi ikke bare skal akseptere forskjellighet - men fremelske det hos hverandre. Er vi rotfestet i Guds kjærlighet og har vi vår identitet og trygghet i Ham, så er det også det beste grunnlaget for å hjelpe og la dem vi omgås være fri til å finne sine drømmer, det som Gud har lagt ned i dem. Da vil fellesskapet blomstre.

Dette går på tvers av alle andre grenser, ikke minst generasjoner. De eldre i fellesskapet trenger å bli smittet av ungdommelig entusiasme og glød, de yngre trenger å ta til seg de eldres visdom og sindighet. Det er ikke slik at det yngre lar seg rive med av alt og er unormalt entusiastiske, og at de eldre er satt og helt parkert i forhold til det Gud gir i dag. Gud ser til hjertet som livet utgår fra, ikke til ytre uttrykksformer! I alt dette må vi huske at det handler om hva Gud har lagt ned i hver enkelt av oss, hans potensial - det han har forberedt for dem som elsker Ham.

La oss ikke begrense fellesskapet med egne tanker om hverandre, men styrke det med Guds tanker! Verken ungdommen eller de eldre utgjør menigheten på egenhånd, og selv om vi også kan møtes på hver våre arenaer er vi ikke kalt til å bevege oss bort fra hverandre.

 

Utruste de troende i Den hellige ånds kraft

-".. dere skal få kraft .." (Apg.1,8)

 

Med Esekielsprofetien vokste det frem en erkjennelse av at vi ikke kunne svømme og at vi trengte å lære det. Derfor ble det startet "svømmekurs" som i all korthet gikk ut på hjelpe hverandre til å fungere i nådegavene - Den hellige ånds utrustning som vi finner beskrevet i 1.Kor.12 og 14. Der har også vers 26 stått sentralt: Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. Og slik må det fortsatt være - dette er og blir viktig. Helt fra begynnelsen av har vi hentet vi inn mye hjelp utenfra, og vi må aldri tro at vi kan oppdage alle skatter på egenhånd. Samtidig er det en stor berikelse at vi også er i stand til å hjelpe hverandre her.

 

Nåde og frihet fra eget strev

-".. komme inn til Hans hvile." (Heb.4,1)

 

I vår iver etter å se Guds rike komme til Bergen er det lett å snuble og arbeide i egen kraft. Vi trenger kontinuerlig å minne hverandre på at vi er frelst av nåde og at Guds hensikt er at vi skal virke i nåde. Det handler om arbeidsdeling, først og fremst mellom Gud og oss (1.Kor.3,7), og mellom hverandre der hver enkelt nettopp lever ut det Gud har lagt ned i oss. Det Gud ser etter er igjen vårt hjerte og en erkjennelse av at vi trenger hjelp. Og hjelp får vi - vi kan lære av Jesus: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler (Mat.11,28).

 

En del av Guds menighet i Bergen

-".. sammen med alle de hellige kan være i stand .." (Ef.3,18)

 

lengsel_05Hvis ikke det er tilfellet, så bør det være en stor tankevekker for alle kristne at av alle ting Jesus kunne ha bedt om i Getsemane, så bad han om at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg (Joh.17).

Enhet er ikke bare noe vi synes er viktig i Bergen, det er dybder og nøkler her som vi sannsynligvis bare har skrapt i overflaten av. Kristkirken er, som de andre forsamlingene, en del av Guds menighet i byen. Det handler også her om forskjellighet, at forsamlingene eller menighetene må få beholde sitt særpreg, men at de sammen, gjerne på ulikt vis, kan leve ut Guds kjærlighet i byen. Dermed kan det bli den som synes mer enn det vi har ulik oppfatning av.

I de årene som har gått har Kristkirken hatt en viktig rolle i å bevare og styrke Guds folks enhet i Bergen, og her tror vi at vi fortsatt skal få ha en profetisk tjeneste ikke minst overfor samfunnet rundt oss. Kristkirken er en del av en helhet, og vi må aldri få nok med oss selv - samtidig som vi med frimodighet kan løfte frem det vi tror Gud har gitt oss. De kristnes enhet har å gjøre med vår troverdighet for evangeliets skyld, og derfor må Paulus' formaning om å bevare Åndens enhet (Ef.4,3) få praktiske og konkrete konsekvenser.

 

Frelse, helbredelse og frihet til bergenserne - og Bergen

-"Veien, sannheten, livet." (Joh.14,6)

 

Vi har et kall til å gi videre det vi har fått (Mat.10,8). Vi er kalt til å vitne om den frelsen vi har fått erfare (Ef.2,8), at sannheten setter oss virkelig fri (Joh.8) og at vi kan leve Livet med stor L (Kol.1,10) slik at Bergen og bergenserne også får erfare det.

 

Vi er - hver enkelt - menighet i hverdagen

-"Søk den byens velferd .." (Jer.29,7)

 

Vi er ikke kalt til å isolere oss fra verden, og vi er ikke kalt til å bli lik verden. I stedet er vi kalt til å være Kristi ambassadører midt i det samfunnet hvor vi befinner oss, og helt konkret og hverdagslig å være bærere av Guds kjærlighet, Guds nåde og Guds kraft. For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet (2.Tim.1,7).

Dette er en utfordrende og ofte vanskelig oppgave, samtidig byr den på ufattelig spennende muligheter, og vårt misjonskall kommer fra Jesus selv. Han er den som sender oss, og bare han kan gjøre oss i stand til å utføre Oppdraget.

 

Proklamere Guds rike til samfunnsforvandling

-"Meg er gitt all makt.." (Mat.28,18)  

 

Gud er opptatt av enkeltmennesker, men samtidig ser han fellesskapet. Vi tror at Gud ønsker å velsigne Bergen, Norge, folkene som bor her, bedriftene vi jobber i, våre offentlige institusjoner og alle gode krefter i samfunnet. Vi tror den kristne kirke er kalt til å formidle Guds velsignelser til hele byen og alle menneskene der.

 

En utstrakt hånd til Bergen - ikke en pekefinger

-"... ikke...for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst .."  (Joh.3,17)

 

Vi er kalt til å reflektere Guds kjærlighet og nåde, og la verden få se Guds godhet demonstrert. For ofte har samfunnet bare møtt de kristnes pekefingre. Frans av Assisi lærte oss å alltid være beredt til å dele evangeliet gjennom livene vi lever, også gjennom ordene vi sier (2.Kor.9,8). Vi er representanter i Jesu sted som får formidle forsoningen i ham.

 

I Jesus - i alt og alltid

-".. Jesus, troens opphavsmann og fullender.." (Heb.12,1-2)

 

gaj_lengselDet begynte med Ham, det hviler på Ham. Kirken har intet oppdrag som den ikke har fått av Jesus. Alt avhenger av ham, og uten ham er vi intet annet enn en hvilken som helst samling av mennesker. Men med Jesus er vi Guds barn og Guds rikes borgere, og Guds løfter gjelder oss. Når vi våkner om morgenen kan vi derfor ha vår trygghet i at vi er sett og elsket av Gud, og at Jesu frelse er stor nok for oss alle.

For eldsterådet:

Geir Anton Johansen



* Du kan lese mer om dette og prosessen frem mot etableringen av Kristkirken i Bergen 3. mars 1994 i Han som var, og som er og som kommer. Festskrift til Reidar Paulsens 70-årsdag av Tarjei Gilje (redaktør), Kristkirken i Bergen juni 2008.

Kristkirken i Bergen - på vei mot vekkelse og forvandling

 

Guds nærvær

Kristkirken vil være en menighet som roper etter stadig mer av Guds manifesterte nærvær - i menigheten, i byen, i landet, i vår verden. Vi ønsker velkommen og vil gi respons på Guds nærvær. Det må føre til tilbedelse og lovsang! Der begynner vår gudstjeneste i den enkeltes liv og i menighetens forsamling. Vi er totalt avhengige av Guds suverene inngrep, av at Gud "stiger ned" eller at Guds Ånd øses ut, for å nevne noen bibelske uttrykk for samme realitet.

 

Åndens gjerning og gaver

Vi vil ha en felles gudstjeneste hvor menighetens Herre, den opphøyde Jesus Kristus, råder ved sin Ånd. For "der Herrens Ånd er, der er frihet" (2 Kor 3,17). Det må bety at Ånden kan komme til å forandre alle våre planer. Det kommer til å bety at han gjør ting som forbauser og forskrekker! Det betyr at enhver av Åndens åpenbaringer (1 Kor 12,7-10) kan komme til uttrykk. 1 Kor 14,26: "Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse."

Gudstjenesten er for primært de troende. Skulle det slumpe til at en annen kom inn, er Guds nærvær - her utløst av profetisk tale - mer avgjørende enn en innbydelse. 1 Kor 14,24-25: "Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!"

 

Utrustning av de hellige

Den felles gudstjeneste er ikke et evangeliseringsmøte. Den er for de troende og der skal det foregå en trening og utrustning til tjeneste. Denne tjenesten er for de flestes vedkommende primært en tjeneste i familien, i nabolag, på arbeidsplass, på skole, i alle tenkelig fasetter av samfunnslivet. "The Meeting Place is the Training Place for the Market Place." (David Pytches). Uansett hvor den enkelte er plassert i det daglige liv, er hun eller han en av de hellige, en bolig for Ånden, en kanal for Åndens åpenbaringer, en bærer av en eller flere nådegaver, kalt til å representere Guds rike i ord og gjerning med kraft fra det høye.

Kristkirken vil fortsette å be den bønn Jesus lærte oss: "Komme ditt rike ... som i himmelen så og på jorden.' Den vil ruste ut og sende menigheten for at den skal føre Kristi gjerninger videre, slik Jesus sa: " Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere" (Joh 20,21).

 

Fra en kom-menighet til en gå-menighet

Kristkirken tror at hovedretningen på alt som heter misjon og evangelisering, må forandres fra et "kom" til et "gå". Menigheten går, og mens den går, lyder et kom - ikke et kom til kirke, men et kom til Jesus. Med andre ord: Det er de troende som skal være "søkere". De er kalt til å være Jesu etterfølgere, han som forklarte sin oppførsel med å si: "For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt" (Luk 19,10).

Vi tror vi er kalt til - sammen med alle de hellige i Jesu ene menigheten i Bergen - å påvirke byen og verden. Dette skal være en menighet som ønsker å se medmennesker berørt av Den Hellige Ånd til frelse, helbredelse og befrielse. Men det er også en menighet som ønsker å proklamere Guds rike i alle deler av samfunnets liv. Det skjer primært ved at den enkelte troende er seg bevisst at hun eller han representerer menighetens Herre og hans rike "overalt" (Mark 16,20).

Hvilken menighet vil vi være?

Hvilken menighet vil vi være?

kib_verdier_3b.gif

Hvilken menighet vil vi være? Hva lenger vi etter?

Dette kan uttrykkes på mange ulike måter. Animasjonen nedenfor gir en kort oppsummering av dette:

kib_verdier_3b

 

Vitnesbyrdets betydning

Og folk kom – gamle og unge, menn og kvinner med et utvalg av de forskjelligste inngrep fra Gud. Det var hverdagslige hendelser og det var dramatiske hendelser. Det handlet om helbredelse, om frelse, om ny jobb, om befrielse fra langvarig narkomani og en fullstendig oppreisning over lang tid til et liv i frihet og glede, om en venns råd som førte til redning fra død for den som fikk og litt motstridende fulgte det, om åpenbaring av Guds frie nåde til den som strevde med å måtte gjøre noe for Gud for å være god nok.

Ingen må tro at sommergudstjenester trenger å være kjedelige selv om der er mindre folk på dem enn ellers!

en tid for å ta imot

Det siste halve året har jeg vært veldig fascinert av at når Gud først lar sin røst lyde over Jesus, slik at man kan høre ham med det naturlige øret, sier han; HØR HAM! Ikke TJEN HAM eller BE HAM eller START VIRKSOMHETER FOR HAM, men HØR HAM..! Dybdene i dette utsagnet er enormt, og vi leser at Maria hadde skjønt noe av det.. hun satt ved Jesu føtter og lyttet aktivt til hans ord.

For et par uker siden da jeg gjorde som Maria, og bare satt ved Jesu føtter, opplevde jeg at Jesus sa til meg at det var tid for meg til å ta imot av ham. At relasjonen vår var (og er) i en fase der jeg skal ta imot fra ham mer enn at jeg skal gi til ham. Jeg merket i møte med de tankene hvor mye av min relasjon til Jesus som er produserende, skapende, bedende, tilbedende, strategisk tenkende.. Det er som om jeg strekker meg ut og opp for å gi til ham - og det er virkelig oppriktig - og gjerne noe tappert.

Men det slo meg at relasjoner har ulike faser. Når en kvinne nylig har født, er det naturlig at hennes mann stiller ekstra opp for henne, og blir ekstra givende. Når mannen har en tøff fase, er det gjerne naturlig at kvinnen stiller ekstra opp. Slik har gjerne relasjoner ulike faser.

Og hvordan er det med Jesus og meg? Nå er han i himmelen, mens jeg er på en jord han sier er full av trengsel. Han er stor og rik og givende. Jeg er liten og begrenset og egoistisk. Iallefall på denne siden av døden. Jeg opplevde der jeg satt at jeg fikk en aha-opplevelse.. Mine forsøk på å gi til Gud, er sjarmerende - og det varmer Guds hjerte.. men det var som om han hvisket til meg; "Nå - mens du er på jorden - er det mer en tid for meg til å gi, og deg til å ta imot".

Så jevner det seg gjerne litt mer ut etter døden.

en tid for å ta imot

Det siste halve året har jeg vært veldig fascinert av at når Gud først lar sin røst lyde over Jesus, slik at man kan høre ham med det naturlige øret, sier han; HØR HAM! Ikke TJEN HAM eller BE HAM eller START VIRKSOMHETER FOR HAM, men HØR HAM..! Dybdene i dette utsagnet er enormt, og vi leser at Maria hadde skjønt noe av det.. hun satt ved Jesu føtter og lyttet aktivt til hans ord.

For et par uker siden da jeg gjorde som Maria, og bare satt ved Jesu føtter, opplevde jeg at Jesus sa til meg at det var tid for meg til å ta imot av ham. At relasjonen vår var (og er) i en fase der jeg skal ta imot fra ham mer enn at jeg skal gi til ham. Jeg merket i møte med de tankene hvor mye av min relasjon til Jesus som er produserende, skapende, bedende, tilbedende, strategisk tenkende.. Det er som om jeg strekker meg ut og opp for å gi til ham - og det er virkelig oppriktig - og gjerne noe tappert.

Men det slo meg at relasjoner har ulike faser. Når en kvinne nylig har født, er det naturlig at hennes mann stiller ekstra opp for henne, og blir ekstra givende. Når mannen har en tøff fase, er det gjerne naturlig at kvinnen stiller ekstra opp. Slik har gjerne relasjoner ulike faser.

Og hvordan er det med Jesus og meg? Nå er han i himmelen, mens jeg er på en jord han sier er full av trengsel. Han er stor og rik og givende. Jeg er liten og begrenset og egoistisk. Iallefall på denne siden av døden. Jeg opplevde der jeg satt at jeg fikk en aha-opplevelse.. Mine forsøk på å gi til Gud, er sjarmerende - og det varmer Guds hjerte.. men det var som om han hvisket til meg; "Nå - mens du er på jorden - er det mer en tid for meg til å gi, og deg til å ta imot".

Så jevner det seg gjerne litt mer ut etter døden.

en tid for å ta imot

Det siste halve året har jeg vært veldig fascinert av at når Gud først lar sin røst lyde over Jesus, slik at man kan høre ham med det naturlige øret, sier han; HØR HAM! Ikke TJEN HAM eller BE HAM eller START VIRKSOMHETER FOR HAM, men HØR HAM..! Dybdene i dette utsagnet er enormt, og vi leser at Maria hadde skjønt noe av det.. hun satt ved Jesu føtter og lyttet aktivt til hans ord.

For et par uker siden da jeg gjorde som Maria, og bare satt ved Jesu føtter, opplevde jeg at Jesus sa til meg at det var tid for meg til å ta imot av ham. At relasjonen vår var (og er) i en fase der jeg skal ta imot fra ham mer enn at jeg skal gi til ham. Jeg merket i møte med de tankene hvor mye av min relasjon til Jesus som er produserende, skapende, bedende, tilbedende, strategisk tenkende.. Det er som om jeg strekker meg ut og opp for å gi til ham - og det er virkelig oppriktig - og gjerne noe tappert.

Men det slo meg at relasjoner har ulike faser. Når en kvinne nylig har født, er det naturlig at hennes mann stiller ekstra opp for henne, og blir ekstra givende. Når mannen har en tøff fase, er det gjerne naturlig at kvinnen stiller ekstra opp. Slik har gjerne relasjoner ulike faser.

Og hvordan er det med Jesus og meg? Nå er han i himmelen, mens jeg er på en jord han sier er full av trengsel. Han er stor og rik og givende. Jeg er liten og begrenset og egoistisk. Iallefall på denne siden av døden. Jeg opplevde der jeg satt at jeg fikk en aha-opplevelse.. Mine forsøk på å gi til Gud, er sjarmerende - og det varmer Guds hjerte.. men det var som om han hvisket til meg; "Nå - mens du er på jorden - er det mer en tid for meg til å gi, og deg til å ta imot".

Så jevner det seg gjerne litt mer ut etter døden.

Den som har ører ....

Jeg tror vi finner et slags mønster her. Vi våger å tro at Ånden taler til hver enkelt menighet også i dag. Gjennom profetiske bilder og ord, gjennom mange former for åpenbaring. Men på samme tid har vi lært noe om Åndens tale til menighetene, eller om dere vil, til store deler av eller hele den universelle menighet. Noe av lærdommen er at når Ånden ønsker å sette noe nytt på menighetsagendaen, taler han om det samme til mange på mange steder på en gang. La meg skynde mer å si at det nye alltid har sitt feste i Skriften. Det kan snu opp-ned på tankemønstrene våre fordi der stadig er deler av Guds råd vi har glemt eller ikke sett. Så setter Ånden sitt lys på det slik det skjedde, ikke bare med Martin Luther, men med reformatorer like før eller samtidig med ham.

C. Peter Wagner skriver om ”apostoliske ører” og at han i det siste har hørt fra så mange av dem som har det. ”De sier at en av de øverste sakene på Guds nåværende agenda for hans menighet er sosial transformasjon. Jeg tviler overhode ikke på at dette er det Ånden sier til menighetene i dag.”[1] Jeg skal komme tilbake til sosial transformasjon, men poenget mitt nå er at vi gang på gang kan finne dette mønsteret – at Ånden taler om samme sak, noen ganger med litt forskjellige ord, til mange, tilsynelatende uavhengige av hverandre, men etter hvert synlig for den som har øye å se med eller ører å høre med. Det som skjer når vi tar imot budskapet, er det vi ofte vil kalle et paradigmeskifte.

Den karismatiske vekkelsen betydde et viktig paradigmeskifte for mange i de bestående kirkesamfunnene i 1960-70-årene når det gjelder en del av nådegavene og Åndens dåp. Sammen med det fikk vi et gjennombrudd for lovsang, ikke minst lovsangen hvor Gud ikke bare er den grammatikalske tredje person, men andrepersonen. John Wimber og Vineyard-bevegelsen ble på 80-tallet for mange redskapet til et radikalt nytt paradigme når det gjelder kraftevangelisering og helbredelsestjeneste.[2] Sentrale ledere i Toronto-fornyelsen mener den primært førte til en ny erfaring for den enkelte av Guds farskjærlighet.[3] Alle disse trendene er fremdeles i utvikling.

På seminaret i Kristkirken lørdag 24. januar vil jeg gjerne lytte sammen med deltakerne til noen av dem som har lyttet til det de mener er Åndens tale til menighetene i dag. Jeg har ikke full oversikt, og innen det jeg har oversikt over, må jeg gjøre et utvalg. Men jeg tror dere vil merke hvordan de signalene jeg har valgt ut, peker samme retning.



[1] C. Peter Wagner: Dominion! How Kingdom Action Can Change the World (Grand Rapids, MI: Chosen Books, 2008), 37.

[2] Wimber ble en pioner på disse områdene ved at han ”demokratiserte” disse tjenestene og løste dem fra idéen om at det var spesielt utrustede som kunne være redskap for helbredelse, tegn og under (se John Wimber: Helbredelse ved kraft (Kvinesdal: Logos forlag 1988) og Evangelisering i Ånd og kraft: Tegn og under i dag (Kvinesdal: Logos forlag). Denne linjen utvikles videre i dag bl.a. gjennom Randy Clarks (Global Awakening) og Bill Johnsons (Bethel Church, Redding, CA) tjenester.

[3] Se f.eks. Fred & Sharon Wright: The World’s Greatest Revivals (Shippensburg, PA: Destiny Image, 2007), spesielt kapitlene 16 og 17.

elsk hverandre..!

Det står ofte i Bibelen om den kjærlighet som er i Gud, om den perfekte, fullkomne kjærlighet som er innad i treenigheten mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Gud ER og HAR fullkomment fellesskap, og han ER og HAR fullkommen kjærlighet.

Det står også masse i Bibelen om at denne kjærligheten "rammer" oss. Kun fordi Gud vil det slik. Han har sin glede i å elske, i å se utover seg selv, i å rette blikket mot den andre. Kjærligheten er slik. Den søker ikke sitt eget. GUD søker ikke sitt eget. Hans blikk syder av kjærlighet, hans hjerte finner glede i å dvele ved sin neste. "Jeg lar mitt øye hvile på deg", sier han i sitt ord.

Videre leser vi i Guds Ord at på samme måte som Gud har elsket oss, oppmuntres og utfordres vi til å elske hverandre..! Gud kunne da gitt oss en lettere oppgave, vel..? Vel.. jeg finner iallefall stor glede i å tenke som så at de han oppmuntrer (og utfordrer) meg til å elske allerede er elsket - av ham! Gud ber oss aldri om å elske noen som ikke alt er elsket..! Da kan vi gå til ham og lære hvordan man kan elske dem som ved første øyekast ikke var så lett å elske, som ikke ble oppfattet som "elsk-verdige".

"Jag etter kjærligheten", utbryter Paulus flere ganger i sine brev. Hvilken spennende jakt! Vi er Guds elskede barn, skriver Paulus.. Tenk å få ha Gud som forbilde - og lære av ham å vandre i kjærlighet..!

Jeg har mange ganger stoppet opp ved følgende setning; Har jeg tid til - i mitt ene liv - å la Gud få lære meg å elske?

Hellig uro

Hellig uro

2009_uio.jpg

Det var en fest med stor glede. Den endte med at den nye lederen også ledet i forbønn for den store flokken unge mennesker som skal ut i misjon i mange land i verden. Men jeg skal ikke berette mer om det nå, annet enn at det gjorde et dypt inntrykk av en organisasjon som ikke har mistet visjonen – misjonsbefalingen.

Før jeg reiste fikk jeg et uttrykk og et bibelord jeg gjerne ville dele med Andreas. De årene jeg har kjent ham, er der en egenskap hos ham som jeg har et dypt ønske om at han alltid må bevare. Det er det den for lengst avdøde misjonær Asbjørn Aavik brukte som tittel på en av sine bøker: ”Hellig uro.” Visst kjente han den hellige hvilen og freden i Gud. Men sammen med det hadde han en gudgitt uro.

Illustrasjonen finner jeg i Guds profetiske tiltale til sin tjener i Jesaja 49,6 han sier: ”Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.” I en annen oversettelse begynner verset slik: ”Det er ikke nok ….”

Gud velsigne Åsne og Andreas til å hvile og glede seg midt i alt ansvaret – og beholde den hellige uroen som alltid strekker seg etter at evangeliet skal nå lenger ………..

Jan Huse har latt meg få bilder fra festen på Grimerud inkludert forbønnsbildet jeg har med her. Takk, Jan!

Når mennesker blir gaver

Gud er en Far som elsker å gi menneskene gaver, og det står i Guds ord at han lar det regne over onde og gode, og at han gav menneskene gaver, ikke bare de troende. Og når Gud virkelig skal gi gaver av verdi, så gir han personer. Det viser han gjennom at han gav verden Jesus.

Det er ofte blitt sitert fra talerstolen i Kristkirken fra Ef.4,8-12 at noen personer på en spesiell måte blir gitt til menigheten - for å utruste de hellige til deres tjenestegjerning. Reidar har ofte presisert at disse versene snakker om personer som blir gitt til menigheten.

Men kanskje vi skal utvide bildet litt, for han gav jo ikke bare de troende gaver, han gav menneskene gaver! Og de fleste av oss blir jo ikke blitt gitt på en slik måte til menigheten. De fleste har jo - ofte etter skolegang, studier, jobbsøknader og bønn - blitt skjenket en hverdag utenfor menighetskontoret.

Kan det være at på samme måte som Gud skjenker menigheten gaver i form av personer, så gir han arbeidsplasser, skoleklasser og storfamilier det samme? Kan det være at den troende avdelingslederen på Statoil er en Guds gave til menneskene der? Kan det være at barnehagetanten er en Guds gave til menneskene som befinner seg der? Kan det være at den ene kristne eleven i klassen er en gave til menneskene der? Kan det være at den hjemmeværende småbarnsmoren er en Guds gave til sin familie og storfamilie?

Gud gir menneskene gaver. Kanskje vi skal begynne å se på nytt - og se at vi er hans gave til menneskene i vår hverdag - på vår arbeidsplass, på vår skole? Du er den gaven Gud vil gi til dine kollegaer og medelever!

"En gave er en edelsten i dens øyne som får den. Hvor den kommer, gjør den lykke" (Ord.17,8)

Paradigmeskifte - 3

Samfunnsforvandling
Kanskje noen av dere har hørt meg fortelle om en gang jeg skulle på konferanse og ba Gud skjerpe mine kritiske sanset til det ytterste? Når C. Peter Wagner, en gang læreren min på Fuller teologiske seminar, gir ut en ny bok (og det gjør han usedvanlig ofte), er der alltid grunn til å be samme bønnen.
En av de nyeste bøkene hans er Dominion: How Kingdom Action Can Change the World (Chosen, Grand Rapids MI, 2008).

Hvert eneste kapittel handler om paradigmeskifter, mer eller mindre avhengig av hverandre. Og som dere forstår av overskriften, handler det i en forstand om det samme som Adelajas bok, men satt i en mye større sammenheng. Wagners bok er på en helt annen måte teologi, men høyst utradisjonell teologi.

Dette er så spennende emner at jeg har valgt å ta med overskriftene fra innholdsfortegnelsen. Jeg tror det ville være fruktbart å diskutere hele serien av emner, og jeg skulle gjerne lede en studiegruppe med denne boken som utgangspunkt. Her er oversikten:

Introduction A Big Picture: Why This Book?
1. A New Wine: The Second Apostolic Age

2. A New Horizon: Social Transformation
3. A New Paradigm: Dominion Theology
4. A New Theological Breakthrough: God Has an Open Mind
5. A New Vitality: The Power of the Holy Spirit
6. A New Reality: This Means War!
7. A New Scenario: The Church in the Workplace
8. A New Strategy: Learning from Experience
9. A New Influence: Money Answers Everything!
10. A New Urgency: Let's Get the Job Done!

Utfordrende? Eller skal vi bare tenke at dette er så langt fra alt vi driver med at det ikke angår oss?

Å bli ett – ekteskapsforberedende kurs

Dette er et opplegg som er beregnet for par som skal gifte seg eller nettopp har giftet seg. Kurset går over 7 kvelder hvor det samtales rundt ett tema hver kveld. Dette gir en fin mulighet til å bygge et godt grunnlag for samlivet fra starten. Kurset holdes med ett par av gangen og anbefales alle som skal gifte seg. Vi følger et opplegg utarbeidet av Ungdom i Oppdrag / Familiefokus med sertifiserte kursholdere. Interesserte kan melde seg på til kontoret i Kristkirken, eller til Gunnveig og Magne Sæterstøl, m.s@hjemme.no   Tel. 98457398 / 40462866