jeg tror denne setningen kommer til å følge meg sålenge jeg får være med å gjøre disipler av Jesus. Vi er kalt til å "utvikle og utruste til ulikhet".. En del i miljøet vårt sier -med rette- at vi skal være våken for å ikke lage kopier av hverandre/ andre. Jeg tror at vi som disippelgjørere er kalt til å fremelske ulikheter og variasjon - selvom mange gjerne tenker at verden hadde vært lettere dersom alle var lik en selv. Det er tydelig at variasjon, ulikhet, mangfold og kreativitet er av Gud. Hvis han ville at alle blomster skulle være solsikke, så hadde han fikset det.

SAMTIDIG: I all vår ulikhet - i alle våre ulike gaver, talenter, forskjelligheter og drømmer - så er det en del fellesnevnere som kjennetegner virkelige etterfølgere av Jesus Kristus - vi ønsker jo virkelig å bli lik troens opphavsmann..!?

Det er en stadig læring å finne ut hva som er hva; hvordan vi kan fremelske livet, drømmene, variasjonen - og samtidig være med å legge inn "Jesu grunnutrustning" i hverandre. Jesus snakker ikke veldig mye om variasjonen i den enkelte - men om hva som skal kjennetegne "dem som tror".

Det finnes mange snarveier i Guds rike som egentlig er omveier. Det er fristende å fraskrive seg ansvar og utfordringer ved å si at man ikke "har gaven", eller "kjenner kallet".. Det er en utfordring til både miljøet og den enkelte å strekke oss etter å bli lik han vi følger etter i ett og alt - SAMTIDIG som vi får glede oss over det unike og varierte ved den enkelte av oss.