E_Rimehaug.jpg

 

Påvirkelige

Men om de konkrete hendelsene Anders Torp beskriver er ekstreme til det ugjenkjennelige, er det mønster og tendenser som kan forekomme mange steder, og som representerer en utfordring til lederskap. Barn og unge er lett påvirkelige, og derfor er det et spesielt ansvar å ivareta dem.

Anders Torp var i tenårene en av de mest ekstreme i miljøet, hevder faren. For eksempel var det gutten selv som tok initiativet til lange fasteperioder. At unge mennesker lett blir mer engasjerte og ytterliggående, er velkjent i mange sammenhenger. Noen ganger kan det være fordi de har et sterkt ønske om å bli godtatt og verdsatt av foreldre eller ledere. Men det kan også handle om ungdommens evne til å begeistres, til å stå på og til å ta klare standpunkter.

Det er en stor ressurs i ungdommelig iver, og den kan føre til mye positivt. Ungdom tiltrekkes til bevegelser og menigheter som slipper dem til og gir dem utfordringer og oppgaver, og mange vokser på slike erfaringer.

 

Brannskader

Men om det er lett å tenne unge mennesker i brann for store visjoner og spennende oppgaver, er det også et stort ansvar å passe på at det ikke fører til brannskader og til brent mark. Det har vi dessverre altfor mange eksempler på fra de senere årene. Det er ille for dem som blir påført varige problemer. Men det har også en dårlig langsiktig effekt for menighetene. Det er ledernes ansvar å gi en sunn veiledning, og til å korrigere egen forkynnelse når man ser den har uønskede virkninger.

Noen ledere er manipulerende og utnytter det til å få makt over unge mennesker, kanskje fordi de slik overvinner sine egne uerkjente mindreverdighetsfølelser. Men mer vanlig er det at ledere med mye entusiasme og vågemot ikke innser hvordan de kan virke på unge og sårbare mennesker. Eller at menigheter slipper til fenomener som kan virke altfor sterke for barn og unge.

 

Korreksjon

Derfor er det viktig at alle barne- og ungdomsledere, samt pastorer som har unge i tale, står i en sammenheng der de kan få veiledning og korreksjon. Å forstå hvor grensen går mellom sunn motivasjon og usunn påvirkning og press, er ikke alltid like lett for den som står midt oppe i det.

Men de unge kan også framstå som drevet av sin egen indre motivasjon – et ønske om å utrette store ting, om å være en del av noe viktig. Da kan det være fristende å tenke at det er bra de unge står på, og at de må få lære av sine egne erfaringer.

Det er få som ønsker å være en våt klut for brennende unge – eller ta entusiasmen fra ungdomsledere. Man kan dessuten bli anklaget for å ville slukke Ånden eller for å ha gått sur som følge av egne nederlag og skuffelser. Noen ganger kan bevegelsen eller menigheten risikere å miste et helt ungdomsmiljø dersom de opplever at de begrenses i sin utfoldelse.

 

På alvor

Barn og unge fortjener å bli tatt på alvor. Deres tro er like verdifull som voksnes. Men å ta dem på alvor innebærer også å ta hensyn til at de er mer sårbare og har mindre å forsvare seg med mot press og uønsket påvirkning.

Anders Torp har trukket fram i lyset erfaringer som har betydning ut over det miljøet han hørte til i. Det er kristne lederes ansvar å se til at flere ikke påføres slike skader.

 

---

Erling Rimehaug er samfunnsredaktør i Vårt Land. Cand. philos. med fagene matematikk, fysikk, kristendomskunnskap og historie (hovedfag).Har blant annet skrevet bøkene "Ansikt til ansikt", "Tørsten gir lys", "Når Gud blir borte", "Hellig land - evig strid?", og "Midtbanespilleren".

Artikkelen ovenfor er hentet fra ”Aktuelt” fra Vårt Land 25. april og publisert med tillatelse av forfatteren. Den kan også leses på http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread143122/