Kjære medlemmer!

Guds fred!

2005 blir et år med en del viktige forandringer for min gode kollega Rolf Helén Iversen og meg selv – og i forlengelsen av det, for menigheten. Et lite forvarsel fikk dere gjennom presentasjonen av budsjettet for 2005 på menighetsmøtet i januar. Men forvarslet var en smule gåtefullt og trenger litt forklaring. Det skal jeg prøve å komme med i dette brevet.

Første moment er ganske enkelt: Tiden går! Der betyr blant annet at Rolf Helén fyller 67 år 15. april og at jeg følger etter 18. juni. Ingen av oss har tenkt å legge årene inn! Men visse praktiske forandringer både for oss og menigheten blir det.

For vi blir pensjonister! Det føles merkelig bare å skrive ordet. For oss betyr det primært at vi hovedsakelig skal leve av folketrygd og pensjon. Men siden vi i høyeste grad ønsker å være aktive, regner vi også med å fremdeles bli delvis lønnet av menigheten – vi har lov til å tjene et begrenset beløp i tillegg til trygd og pensjon (teknisk kalles det 2 ganger grunnbeløpet). Med folketrygd og pensjon og slik begrenset lønn fra menigheten, kommer vi ut med omtrent samme netto.

Men menigheten sparer betydelige beløp. Det store utslaget av det kommer selvsagt ikke i år, men i 2006. Hva skal vi bruke pengene til? Selvsagt trenger vi hvert øre. Men vi har et påtrengende behov for en bestemt tjeneste – og den vil ikke spise opp hele besparelsen!

La meg nærme meg det fra et personlig ståsted. Jeg er overbevist om at menigheten vår har et kall som strekker seg ut over vår egen lokale forsamling. Det setter sitt preg på tjenestene som både Rolf Helén og jeg har i det økumeniske arbeidet i byen, den tjenesten vi har i Doulos-nettverket og i mer tilfeldige oppdrag i menigheter og sammenhenger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Jeg ønsker sterkt å fortsette i ledelsen/staben/eldsterådet i Kristkirken. Det samme gjør Rolf Helén. Vi ønsker å være aktive som predikanter i menigheten vår. Men vi ønsker også å ha enda større frihet til å tjene og betjene andre utenfor vår egen forsamling. Det innebærer i alle fall for meg at jeg kan bli fritatt for en del oppgaver jeg har hatt like fra jeg kom til Bergen i 1970, oppgaver som bare har vokst med årene, oppgaver som må gjøres, men som periodevis stjeler mye tid og krefter. (Det minner sikkert litt om husarbeid – en merker ikke at det gjøres, men det merkes snart om det ikke gjøres). Kort sagt: Vi trenger en som kan overta en rekke av de praktisk-administrative oppgavene!

Ja, det er et personlig behov, men ikke bare det.
Utleieavtalene (takk Gud for dem) og annet har også ført til at Jon-Inge Heldal har så mye administrativt arbeid at det truer med å gå ut over andre oppgaver.
Eilif Nilsen trenger en ved sin side. Eilif gjør en kjempeinnsats og er en oppmuntring for oss alle. Men 26. mai blir han 70 år.
Diakonrådet har gang på gang snakket om behovet for en som kan ta seg av administrative oppgaver.

Kort sagt: Vi ønsker oss en ny stilling fra og med 1. august, en person som kan gi oss større frihet til å gjøre det som er primært for vårt kall og som kan gi overskudd og glede til flere medarbeidere. Dette er bakgrunn for budsjettet. Det har tatt høyde for én ny stilling og at Rolf Helén og jeg skal ”gå ned” i 30 prosent-stillinger før året er omme.

Så jeg gjentar: Rolf Helén og jeg sikter ikke på å legge årene inn! Hvis jeg kan få ta i munnen et ord jeg sjelden bruker: Vi elsker denne menigheten og det kall Gud har gitt oss både i den og ut fra den.

Vennlig hilsen

Reidar Paulsen