Rundt omkring i hele landet sitter det i disse dager mange Magazinet-lesere som er dypt skuffet. De hadde ikke bare håpet på et annet valgresultat – de hadde bedt til Gud om et annet resultat. For der er så mange viktige verdispørsmål på agendaen, og svært mange følte at de ville være truet ved en rød-grønn seier.

I skrivende øyeblikk er Kjell Magne Bondevik på fjernsynet og forteller om prosessen frem til avgang for ham og hans regjering og klar bane for Jens Stoltenberg til statsministerkontoret. I løpet av noen uker skal de tre samarbeidende rød-grønne partiene forhandle om regjeringserklæringen og fordelingen av ministerpostene. Alle mener det blir vanskelige forhandlinger, og alle regner med at de greier å komme til enighet. Vi kan regne med at regjeringen Stoltenberg blir den realitet vi må forholde oss til.

Det har vært lett for mange troende å be for Bondevik og flere av hans kolleger, ikke minst fordi de selv ga klart uttrykk for at de ønsket forbønn. De var og er på en måte noen av ”våre egne”. Nå skiftes de ut med andre. Vi vet ikke enda riktig hvem det blir. Men noen av dem blir sikkert hentet fra slike mange kristne vil oppfatte som meningsmotstandere, slike som Magazinets redaktør med rette vil polemisere mot på lederplass.

Da blir det viktig for meg å minne igjen om at Bibelens formaninger om å be ”for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet”, gjelder uansett hvem som sitter i regjeringskontorene. Det er ikke partifargen som skal avgjøre bønneiveren. Det er og skal være det vervet våre ledere har fått, det oppdraget de har med å styre landet vel og til gagn for alle dets innbyggere – enten disse lederne er røde, grønne eller lyseblå eller mørkeblå.

Jødene som i en fjern fortid var bortført til Babel, fikk en sterk utfordring: ”Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.” Babel er tvers gjennom Bibelen selve symbolet for opprør mot Gud. Likevel skulle Guds folk søke den velferd, ikke minst ved å be for den. Både Det gamle og Det nye testamente formaner oss til bønn, ikke bare for fromme myndigheter, men like mye for dem som måtte være ugudelige.

Menighetens velferd knyttes på en underlig måte til denne bønnen for myndighetene og samfunnet. Hensikten, sier Paulus, er at vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Målet er, sier Jeremia, at det skal gå oss vel når det går samfunnet vel.

Hadde statsminister Bondevik bruk for våre forbønner? Har den påtroppende statsminister Stoltenberg mindre behov for bønn? Hadde regjeringsmedlemmene som snart må rydde kontorene sine, behov for folk som regelmessig og trofast bar dem i sine bønner? Har statsrådene som skal rykke inn og overta regjeringskontorene og plassene ved kongens bord, mindre bruk for forbedere?

Det er godt når mennesker selv er seg bevisst at de trenger forbønn og ber om det. Men apostelens formaning om bønn for alle i høy stilling er ikke betinget av det. Kast av blåmandagens skuffelse og fortsett kampen på kne eller med løftede hender.

Reidar Paulsen i Magazinet 15. september 2005