For vi har en gruppe ivrige forbedere som under ledelse av bønnelederen i menigheten, Ann Christin Strøm, kom på en halvtimes besøk for å be for oss. En etter en ble eldstebrødrene omringet av forbedere. For de fleste ble det på ny en opplevelse av Guds godhet og menneskers omsorg. Takk Gud for forbederne - både denne gruppen og de mange som husker på oss fra dag til dag! Gjett om vi opplever at vi trenger forbønn når vi drøfter menighetens vei videre.

Jeg burde vært bekymret. Vi hadde en lang saksliste med til dels svært viktige saker. Og så ble det ikke bare bønn etter vi endelig kom for oss selv. Jan Olav Breen måtte gi oss en rapport om Solveig og forbønnen og helbredelsen. Glede må vi ha rom til. De to hadde klatret Ulriken til topps og gått ned igjen også til fots etter gudstjenesten i går. Og hun som hadde lungekreft og pustebesvær!

Så skjedde det forunderlige. Ja, vi har hatt smak av det før. Gud tid til bønn og lovprisning ved begynnelsen av et eldstemøte øker effektiviteten formidabelt. Vi fikk god tid! Og det gikk ikke ut over grundigheten. Viktige vedtak som i sterk grad kommer til å påvirke menighetens liv og virke, ble fattet.