Familie2.jpg

 

(Tekst/foto: Dagen - 7. mai 2012)

 

– Kjernen i å være en kristen familie er å leve ut det Gud har gitt oss – kjærlighet, respekt og hjelpsomhet, sier familieterapeut Irene Ludvigsen.

Uten at familien fungerer, tror hun det er svært vanskelig for kristne å være det Gud har kalt dem til på andre områder.

– Vi er i verden for å være et bilde av Guds vesen. Og hvis de kristne familiene er dette, kan vi lyse ut i verden. Vi ser at tidsånden sprer seg i menighetene. Derfor trenger vi å stå sammen for å hjelpe hverandre i den vanskelige tiden vi lever i, sier hun.

Daglig leder ved Familiesenteret, Eivind Bye, påpeker at familien er bærebjelken i samfunnet. Det ønsker han også at kristne menigheter tar enda mer inn over seg og satser mer på å styrke familiene.

 

IreneL

Offer og gevinst

Presset fra tidsklemmen er ifølge Ludvigsen den vanligste årsaken til at ektepar strever med å leve sammen.

– Travelheten gjør at mange er slitne og ikke orker å ta kamper, for eksempel i barneoppdragelsen. Har man liten tid til hverandre, blir det også dårligere kommunikasjon, og så følger alle de andre problemene etter. De gode følelsene forsvinner når vi ikke har tid til å være sammen på en hyggelig måte, sier Ludvigsen.

Hun framhever at det er viktig å være bevisst på hvordan man prioriterer.

– For meg som kristen kone er den rette prioriteringsrekkefølgen Gud, mann, barn, jobb og så menighet, sier hun.

Hun underslår ikke at det kan innebære noen forsakelser å leve etter dette idealet.

– Men alt som er verdt noe, krever et offer. Og alle ofre har en gevinst, sier hun.

For eksempel mener hun det er viktig å være klar over at relasjonen til barna må bygges mens de er små. Derfor oppfordrer hun foreldre til å være bevisste på blant annet hvor mye barna skal være i barnehagen og at man har overskudd til å ha det fint sammen med dem.

 

Småproblemer blir store

Perfekte samliv finnes ikke, men medarbeiderne ved Familiesenteret erfarer at kristne kan ha vanskelig for å erkjenne i tide at man trenger å snakke med noen om hvordan de har det sammen.

– Siden vi er kristne, skal vi liksom ikke trenge å søke hjelp. Men vi opplever jo akkurat de samme utfordringene som alle andre. Jeg skulle ønske at det ble en holdningsendring. Det høres litt skummelt ut å gå i terapi, men jeg ønsker større aksept for at det er greit å ta en samtale og så komme seg på sporet igjen. Venter man i ti år, kan det som bare var noen «småstein», ha vokst til et helt grustak, sier Ludvigsen.

Hun registrerer at en del innser ikke at de kan trenge veiledning før ektefellen nærmest står med kofferten i hånden og er klar til å flytte ut.

- Men da kan den andre være så trøtt og lei at det er vanskelig å løse flokene, sier hun.

Derfor oppmuntrer hun par som opplever at stemningen dem imellom ikke er god, til å ta en service på samlivet.

Bye peker på et annet faresignal: Når kommunikasjonen bare er overflatisk og man ikke lenger deler fortrolige tanker med hverandre.

 

AnitaB

Konfliktsky

Anita Desireè Breen, som også er familieterapeut ved senteret, påpeker at en del ektefolk er konfliktsky og dermed vegrer seg for å snakke om det som fungerer dårlig dem imellom.

– Noe av det som kan være viktig å finne ut, er om ektefolkene har felles mål i ekteskapet og om de gjør det som fører dem mot disse målene. Noen ganger kan det også være at de trenger å forandre på målene. Da kan det være viktig å få innspill fra noen som kan se tingene i et større perspektiv, sier hun.

 

Søker selvinnsikt

Irene Ludvigsen legger til at det også er noen som kan ha godt av å få veiledning alene, hvis ektefellen ikke er interessert og man føler det er vanskelig å bli fortstått.

Veldig ofte er utfordringer knyttet til familiekulturen du har med deg. Du har bygget opp en personlighet gjennom samspillet i egen oppvekst. Bare det å forstå hvorfor vi gjør og tenker sånn eller slik, kan være god hjelp, sier hun.

Uttalte eller uuttalte forventninger fra foreldre og svigerforeldre kan være en tilleggsbyrde når man skal finne ut hvordan man skal leve sammen, påpeker Ludvigsen.

 

EivindBTrenger vilje

Vilje er stikkordet når medarbeiderne ved familiesenteret skal oppsummere hva som skal til for å komme videre fra en fastlåst situasjon.Og viljen må være til stede hos begge parter. Er det vilje, er det håp, sier Eivind Bye.

Medarbeiderne ved Familiesenteret opplever at en del par har et klart ønske om forandring, men ikke alltid viljen som skal til for å skape denne forandringen. De slikter med å akseptere at de må skape forandringen selv.

Hvis de ikke er klare til å bryte mønsteret som skaper problemer, er det vanskelig å komme på en bedre kurs, sier Bye. Som eksempel nevner han muligheten til å gå i redusert stilling for å få mer tid til hverandre og barna.

 

God uttelling

Men medarbeiderne møter også mange par som virkelig vil gjøre det som trengs for å forandre situasjonen til det bedre.

– Det er veldig kjekt når man etter flere samtaler ser at lyset går opp i øynene til noen som har strevd. De innser at det ikke er store justeringer som skal til for at de skal få det mye bedre sammen, sier Anita Desireè Breen.

 

---

 

Inviterer menigheter til felles familieløft

 

Familiesenteret i Bergen ønsker å få menighetene i byen til å stå sammen om å bygge et et fyrtårn for familien på Vestlandet.

Det er tolv år siden senteret vokste fram fra Ungdom i Oppdrags familiearbeid. Senere har det vært tilknyttet Sandsli menighet, men etter at denne menigheten ble innlemmet i Kristkirken, står virksomheten på egne bein. Fra i år er det blitt en selvstendig virksomhet som bæres av flere menigheter i Bergen.


Kristen veiledning

Målet er at menighetene i Bergen skal ha en felles visjon for ekteskap og familie, og på denne måten stå sterkere i kampen mot samlivsbrudd.

– Vi ønsker å se at kristne ekteskap og familier skal bli stabile, trygge, livskraftige og ikke være preget av samme trend og tidsånd som resten av samfunnet, sier daglig leder Eivind Bye.

Han forteller at mennesker fra fjern og nær søker til senteret fordi de ønsker et trygt, kristent verdigrunnlag for veiledningen.

– Mange har også behov for å få veiledning og terapi utenfor sin egen menighet. Mange av klientene våre er ikke kristne, og vi har en mulighet til å nå dem med Guds kjærlighet, sier han. 

---

Artikkelen er tidligere publisert i dagsavisen DAGEN, 7. mai 2012