Mirjam_Eiksund.jpg

Jeg(Mirjam) og Susann ba for en del jenter med fysiske smerter, bl.a. en fot som ble helbredet og en rygg der smerten litt etter litt forsvant.

Formiddagen på lørdagen brukte noen av oss tid med Gud, mens resten var og hørte på Håvard sitt seminar. Før middag dro alle på gaten og ba for syke. Mange av oss dro på et stort kjøpesenter like ved Bryne Mølle. Der så eg en dame som jeg trodde Gud sa hadde vondt i ankelen. Hun gikk forbi meg 3-4 ganger, og hver gang dukket ordet ”ankel” opp i hodet mitt. Jeg og Amund bestemte oss for å gå og spørre om vi kunne be for henne.  Vi gikk bort og spurte helt enkelt om hun hadde vondt i ankelen. Men det hadde hun ikke, og selvfølgelig lurte hun på hvorfor vi spurte. Så Amund sa litt forsiktig at ”Vi e sånne kristne då, og så tror vi Gud snakker til oss, så vi trodde Gud sa at du hadde vondt i ankelen…” 

Vi fikk ikke en bra samtale ut av det, men eg tror vi hadde litt godt av å ta feil og dumme oss ut litt, for etterpå var det mye enklere å gå bort til folk. Vi fikk bl.a. bedt for en jente med migrene, som var veldig åpen syntes det var greit vi ba der og då. Vi vet ikke om hun ble helbredet eller ikke, men jeg tror at noe skjedde i hvert fall.

Møtet den kvelden var helt herlig. Jeg, Ruben og Dag Inge snakket med en mann som ville ha mer av Gud i livet sitt. Det skjedde noe ganske kult mens vi ba, for plutselig begynte både jeg og Ruben og tale profetisk inn i livet hans. Han så litt forvirret ut der og da, men kom etterpå og bekreftet det vi hadde sakt.

Før møtet fikk jeg et kunnskapsord om en med smerter i kjeven. Håvard nevnte det etter talen, og det kom en jente gråtende opp og sa at hun hadde skeiv kjeve, og hadde håpet noen ville be for henne. Jeg og Ester ba for henne mange ganger, og hun sa at hun var helt varm og at kjeven ristet, men at hun ikke kunne si om noe hadde skjedd med en gang.

Opplevde utrolig mye kult der nede. Sånne team anbefales på det sterkeste!

Ps: Til slutt vil eg bare si litt om det som skjedde på skolen i dag (Mandag). Har ikke turt å be for noen på skolen før, men i dag ba jeg for en ikke-kristen venninne med nakkeproblemer. Hun sa ingen ting i begynnelsen (av frykt tror eg) men etterpå innrømmet hun at det kjentes som om nakken hennes ”svevde”. Utrolig kult!

Eg og en gutt i klassen hadde en diskusjon om helbredelse, og han e litt av den typen som prøver å unngå temaet. Han e egentlig kristen då. Mens vi diskuterte kom eg til å si ”Hvis du hadde hatt vondt i skulderen, og noen hadde bedt for deg, tror du ikke du kunne blitt frisk då?” Det eg ikke visste var jo at han faktisk hadde vondt i skulderen. Tror han fikk litt sjokk, så eg fikk ikke lov til å be for han. Men det kommer til å skje mer!

Gud e go!

Klem fra Mirjam