Helt fra begynnelsen av dette skoleåret har jeg og andre kjent dypt i vår ånd at Gud ville gjøre noe på skolen, noe stort. Det var som om Gud dro på oss, Han ville få oss til å gripe det som Han hadde på hjertet. Så vi i skolelaget har bedt, bedt og bedt litt til. Hver mandag og onsdags morgen har vi søkt Gud for våre medelever og skolen vår. Ikke mye har vi sett med det blotte øyet, men vi ser nå at Gud allerede har gjort mye som vi ikke var klar over. Den siste måneden har vi fått kontakt med medelever som vi ikke kjente før, men som Gud så opplagt har jobbet med. Men gjennombruddet kom på tirsdag.

Da matfriminuttet begynte, hadde vi fått lov å bruke et rom som henger sammen med kantinen. Så da stedet var fullt av elever grep jeg oppmerksomheten og sa det som det var. Vi skulle ha et møte hvor vi hadde fått besøk av to ungdommer fra Bergen som levde for og med Gud, og som ville be for syke. Ikke lenge etterpå startet håndspåleggelsene, og like raskt kom helbredelsene. En av de første ble helt fin fra den strekken han hadde i låret, og i sin glede over dette gikk han straks ut og spredte ryktet. Det var action i kantinen!

Etter en liten stund begynte vi å miste tellingen på de undrene vi var vitne til. Et vondt kne ble friskt, en stiv nakke ble myk, en operert albue ble plutselig bevegelig (gutten tok seg på haken, og uttrykte forundret; jeg har ikke kunne tatt meg på haken siden fredag!) og mange andre ting skjedde. Mange som ble bedt for kunne ikke sjekke ut der og da om de var blitt friske, men jeg har allerede nå begynt å høre positive rapporter. Etter tre kvarter med bønn og evangelisering ville fem ungdommer ta i mot Jesus! Takk Gud! På kvelden, den samme dagen, hadde vi et nytt møte. Flere ufrelste var der, og jeg kan med hånden på hjertet si at ingen ungdommer gikk ut av den møtesalen uten å være berørt av Gud. Den forkynnelsen som Steinar og Kristoffer serverte var fra himmelen. Jeg fikk også legge hendene på en jente som hadde kronisk hevelse i mandlene og hun ble betydelig bedre der og da, og jeg tror at Gud skal fjerne hevelsen helt etter som tiden går. En jente med langvarig ryggproblem (skiveutglidning eller noe lignende) ble også helbredet.

Gjennombruddet vi har bedt om er plutselig over oss, og jeg takker Gud for at dette bare er begynnelsen på det vi alle har kjent i vår ånd! Kom Herre Jesus!

Nå på tirsdag skal vi ha et lignende møte, og da er det bare oss ungdommene som skal legge hendene på syke og se dem bli berørt av Gud! Vi så ikke alle helbredet forrige gang, og jeg har hørt at noen kanskje har fått skaden sin litt tilbake, men takk for at vi står på Guds Ord og ikke våre egne erfaringer. Jeg er så takknemlig for at det sterke livet med Gud, det livet som flyter over av tegn og under, er for oss alle!

Gud velsigne dere alle med rik nåde og kraft.

Mvh. Thomas