Det kom noe mellom 10 og 20 folk. Mens Kristoffer og Steinar snakket var det HELT stille og det virket som om de slukte hvert eneste ord. Etterpå inviterer de til bønn for syke, og begynner med å be for en med vondt i ryggen. Han bøyer seg langt fremover og utbryter: " #*%# Det er jo vekke jo... #*#%# " Så ber meg og en 3. klassing for en med strekk i låret og ondt i ryggen. Han gjør et stort hopp og nikker fornøyd før han setter seg ned igjen. Steinar fikk et kunnskapsord om at det var en som hadde vondt i skulderen, og en jente kommer nølende frem. Hun sier snart at hun ble varm i hele skulderen, også begynte hun å gråte. Timen etterpå tok vi oss fri for å ha styremøte, men vi skjønte ganske fort at det var viktigere ting å gjøre, så det avlyste vi. Vi ble nemlig stående å snakke med hun ene som ikke hadde vondt i skulderen lenger og venninnen. De hadde sett "The passion of the Christ" kvelden før, og begynt å gråte for det ble så sterkt. Hun ene ble skikkelig giret, og gikk og hentet flere venninner som hadde diverse skader. Hele den neste timen ble vi stående å snakke med de, be for flere og snakket med diverse andre av de som hadde vert der som kom inn igjen. Vi sa og at folk kan bare snakke me oss kristne på skolen vis de e syke senere, eller lurer på noe eller e nysjerrig osv, så vi venter på diverse tilbakemeldinger. Gud virker på Langhaugen, det er SÅ tydelig! Guds nærver var tydelig tilstede! Det var forresten også en jente jeg med tårer nedover kinnene som ikke hadde blitt bedt for. Det sier noe om hvordan Gud virket på hjertene! Og dette er bare begynnelsen!

Vil oppfordre alle til å gå utenfor kristne miljø, og tørre å be for syke, tørre å fortelle hva du står for! Det er ikke lett, men så verdt det! De fleste er mer åpne enn vi tror...!

Dette er bra! Gud er god! Dette er bare begynnelsen på det som kommer til å skje videre blant Bergens innbyggere!!!

Hilsen

Miriam Frantzen