AnneJohansen4_smallb.jpg

Åpen retur

Reisen har vært planlagt det siste halve året, og i forrige måned bestilte hun billett til Nairobi.

– Jeg har åpen retur i april neste år og er åpen for at jeg kan bli der lenger hvis jeg trives der, eller dra hjem tidligere hvis noe skjærer seg, sier hun.

Kontakten med barnehjemmet ble opprettet gjennom ekteparet Elisiv og Jan Erik Stenersen som er misjonærer i Afrika. Den siste tiden har de jobbet en del i Kenya, Tanzania og Sudan. De blir reisefølge fram til Kiambu, og blir der en ukes tid for å hjelpe henne med det første kultursjokket og etablering på nytt bosted. Ekteparet Stenersen som er tilknyttet Credokirken har arbeidet ved et annet barnehjem, men hadde kontakt med kirken som startet opp barnehjemmet der. Anne Natalie skal jobbe sammen med to kenyanske kvinner som driver hjemmet.

I Kiambu får hun sitt eget skur, hytte eller hus. Anne er ikke sikker på hva hun skal kalle det, men det er laget av bølgeblikk og hun får eget bad. Det skal visstnok være strøm i huset, og sannsynligvis varmt vann.

– Jeg har sett bilder fra byggeprosessen, opplyser hun.

Anne skal bo på barnehjemmet sitt område, som har vakthold døgnet rundt, og blir med stor sannsynlighet den eneste der fra Europa.

– Er du nervøs?

– Jeg føler nok at jeg burde det, men jeg er egentlig ikke nervøs. Kanskje kommer det dagen før jeg skal dra, sier hun.

Hun er forventningsfull i forkant av reisen, og synes det er «ganske sykt» at hun greide å finne akkurat de misjonærene som kunne hjelpe henne i kontakt med et barnehjem i Nairobi.

– Du kan kanskje si det var flaks, men jeg tenker at det er Gud som har lagt det til rette, sier hun.

– Hva er det du gleder deg mest til?

– Jeg gleder meg til å være med ungene. Jeg håper at jeg kan hjelpe dem, og at det kan bety en forskjell at jeg er der. Jeg ønsker å leke med dem, og være en slags søster. I tillegg håper jeg at jeg kan få lov til å undervise dem litt i engelsk.AnneJohansen1_small

I Nairobi snakker de swahili, og de som har sett filmen Løvenes konge har med stor sannsynlighet lært seg Hakuna matata, som ordrett kan oversettes med at der fins ingen bekymringer. Litt av den samme følelsen får jeg når jeg snakker med Anne. Hun virker nokså rolig i møte med det som ligger foran, og er innstilt på å ta et steg av gangen. Swahili satser hun på å plukke opp litt etter litt. Grammatikken skal visstnok være enkel, selv om ordene er veldig annerledes.

Hun er nettopp ferdig med videregående og kommer til å jobbe uten lønn. Men hun får gratis hus og mat, pluss litt penger av foreldrene hver måned. Det er de som har betalt flybilletten. Den fikk hun til bursdagen.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra venner på at du reiser alene til Afrika?

– De synes jeg er utrolig tøff som våger å gjøre det. Selv har jeg ikke tenkt så mye over det.

Hun er forberedt på kultursjokk i starten, men tror det skal gå fint etter hvert. Via Internett (hvis det fungerer) kan hun ha kontakt med familie og venner i Norge, og hun har laget en egen blogg for anledningen.

Anne har begynt å lære ord på swahili, og ett uttrykk kommer hun garantert til å få bruk for underveis: nakula mboga tu, som betyr: Jeg spiser ikke kjøtt.