”Det skjer en åndelig revolusjon over hele Europa i dag, stille, usynlig for radaren, sprer den seg og vokser, former tanke og ånd i næringslivsledere, skolebarn, lærere og husmødre. den former Europas fremtid.” Ordene er hentet fra en webside om en kommende konferanse. Det hadde vært utrolig flott om den revolusjonen det tales om, hadde vært en kristen vekkelse. Men slik fortsetter forfatteren: ”Det er en vekkelse – av gammel hedensk åndelighet. Likevel kalles den for den nye åndelighet.”

Har vi ikke sett det i vårt eget land? Om ikke annet så har den prinsesselige engleskolen avslørt at Norge ikke er annerledes-landet på dette området. Og for å sitere litt til: Denne vekkelsen ”er langt mer tiltrekkende for europeere enn islam er. Europeere er åndelig sultne igjen!”

Åndelig sultne europeere
Det skulle vel få oss til å løfte hodet og tenke at nå har vi sjansen? Vi er i stigende grad omgitt av åndelig sultne mennesker! Åndelig sultne mennesker må vel være vår spesialitet? Der er bare et aber ved det. Og siden websidene sier det så godt, så kan jeg like godt bruke deres ord om de sultne: ”Det siste sted mange forventer å møte åndelige realiteter er i kirken. De søker den via Reiki, Yoga, Feng Shui, channelling, Kabbalah, gudinnetilbedelse, holistisk healing og en skare av andre muligheter – kollektivt – den nye åndeligheten.”

Kirkens problem er at så få åndelige søkere legger veien dit, at de heller søker andre kilder,” skrev Erling Rimehaug i Vårt Land i sommer. ”Folk ønsker å få overnaturlige opplevelser, men Kirken har vært redd for å formidle denne delen av evangeliet,” sier Svein Magne Pedersen. Han ”mener han selv i sitt virke har sett at folk har et stort behov for å komme i kontakt med den åndelige verden”. Men ”når ikke kirkene gir menneskene dette, må de søke det andre steder”.

Åpne dører for evangeliet
Jeg vet ikke hvem som har skrevet teksten på de siterte websidene. Men jeg har en sterk mistanke om at det er Jeff Fountain, en av lederne for Youth With A Mission i Europa og Hope for Europe. Han er også en av arrangørene bak konferansen sidene handler om. Den er drevet av nøden for vår egen verdensdel. Men det stopper ikke der. For der er mennesker i flere land som ikke er villige til å bare sukke oppgitt over alle dem som går kirkedørene forbi. De ser heller den nye situasjonen som en utfordring uten sidestykke. Og de utforsker og tester veier til nyreligiøses hjerter og liv. Spørsmålene er heller: ”Hvordan kan vi så bli rustet ut for de mulighetene og utfordringene denne revolusjonen representerer? Hva er disse mulighetene? Hvem møter den effektivt? Hvordan vi lære av det forbildet de er?”

Vi er noen som er overbevist om den kristne menighet – midt i omgivelser som er preget av sekularisering og moralsk og religiøst forfall og forvirring – har åpnere dører for sitt budskap enn noen gang i manns minne og vel så det.

Mer enn fikse idéer
Vi kan lære av dem som frimodig har begynt å gå inn i de åpne dørene. Men her vil det kreves langt mer enn fikse idéer, planer og programmer. For dette dreier seg om åndskamp i strikte mening av ordet. Det betyr også at sverdet, Guds ord, må tros og brukes. Evangeliet er og blir Guds kraft til frelse. Ordet alene, lærer vi. Men Ordet er aldri alene! Og vi trenger hele den utrustning Herren har lovet sin menighet.

Jeg er betatt av Paulus’ tillit til Ordet. Men det er den samme mannen som sier at ”jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft”. Markus rapporterer: ”Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.”

Reidar Paulsen i Magazinet 20. september 2007