Det siste halve året har jeg vært veldig fascinert av at når Gud først lar sin røst lyde over Jesus, slik at man kan høre ham med det naturlige øret, sier han; HØR HAM! Ikke TJEN HAM eller BE HAM eller START VIRKSOMHETER FOR HAM, men HØR HAM..! Dybdene i dette utsagnet er enormt, og vi leser at Maria hadde skjønt noe av det.. hun satt ved Jesu føtter og lyttet aktivt til hans ord.

For et par uker siden da jeg gjorde som Maria, og bare satt ved Jesu føtter, opplevde jeg at Jesus sa til meg at det var tid for meg til å ta imot av ham. At relasjonen vår var (og er) i en fase der jeg skal ta imot fra ham mer enn at jeg skal gi til ham. Jeg merket i møte med de tankene hvor mye av min relasjon til Jesus som er produserende, skapende, bedende, tilbedende, strategisk tenkende.. Det er som om jeg strekker meg ut og opp for å gi til ham - og det er virkelig oppriktig - og gjerne noe tappert.

Men det slo meg at relasjoner har ulike faser. Når en kvinne nylig har født, er det naturlig at hennes mann stiller ekstra opp for henne, og blir ekstra givende. Når mannen har en tøff fase, er det gjerne naturlig at kvinnen stiller ekstra opp. Slik har gjerne relasjoner ulike faser.

Og hvordan er det med Jesus og meg? Nå er han i himmelen, mens jeg er på en jord han sier er full av trengsel. Han er stor og rik og givende. Jeg er liten og begrenset og egoistisk. Iallefall på denne siden av døden. Jeg opplevde der jeg satt at jeg fikk en aha-opplevelse.. Mine forsøk på å gi til Gud, er sjarmerende - og det varmer Guds hjerte.. men det var som om han hvisket til meg; "Nå - mens du er på jorden - er det mer en tid for meg til å gi, og deg til å ta imot".

Så jevner det seg gjerne litt mer ut etter døden.