Nylig var jeg på skolebesøk på Sotra og snakket om en Gud som er interessert i mennesker! Det var så herlig! Jeg tror jeg ble mer oppbygget enn ungdommene som hørte på meg.

Det er så mange flotte bibelvers på dette:

I salme 50,1 står det at Gud taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang

i jesaja 65,1-2 om en Gud som strekker sine hender ut mot oss mennesker - tross vår uvilje mot ham og hans veier

jesus sørger over vår uvilje mot å sleppe ham til... (matt.23,37)

luk.9,56 forteller oss at menneskesønnen er kommet for å frelse menneskeliv

jesus forteller i joh.5,17 at både han og Faderen arbeider (for å få mennesker til seg)

Gud har gitt oss sin sønn, han har gitt oss sin Ånd, han har åpnet veien til seg selv og sitt rike gjennom korset og gitt oss all den utrustning vi trenger gjennom sin Ånd...

.. det er en sterk og dyp nerve i evangeliet ... Gud søker oss!

Jeg synest det er så sterkt - for Gud klarer seg utmerket uten oss! Han har det han trenger for å ha det bra. Han trenger oss ikke for sin egen del.

Men Gud ER kjærlighet

og kjærligheten søker ikke sitt eget.

Så Gud søker ikke sitt eget.

Han er så INTERESSERT! Det betyr ikke at vi setter oss selv i sentrum, og får et usunt humanistisk perspektiv der vi opphøyer mennesket fremfor Gud. Han er ikke vår hovmester og servitør, han eier restauranten! Men han har likevel tatt på seg tjenerklær, og GIR oss ufortjent fordi han ER kjærlighet.

Jeg synest dette er sterkt.

Det er en spennende tanke at vi skal opphøye Gud, mens Gud på sin side setter mennesket veldig høyt.

Den store nåden er ikke at vi er interessert i Gud, men at han er interessert i oss.

For min del kommer jeg til å bruke resten av mitt liv på å smatte/drøvtygge/grunne på denne sannheten!