Etter en travel og innholdsrike uke i Banja Luka foles det litt rart a
skulle begynne hele prosessen med a bygge nye relasjoner igjen.
I dag deltok vi pa to gudstjenester med bade lovsang, forkynnelse,
vitnesbyrd og dans. Menighetene her har satt stor pris pa besoket,
og vi har virkelig funnet tonen med Bane og Daniela. Siden vi ikke er
flere enn seks, har vi kunnet bygge personlige relasjoner, og det ser
ut til a ha vart utbytterikt for alle parter.

I formiddag delte Tone Regine noen tanker om a stole pa Gud i alle ting,
og i kveld talte jeg ut fra Jeremia 29 som vi har gjort en del i kirken,
om a demonstrere Guds kjarlighet gjennom selvoppofrende tjeneste for
byen vi bor i. Siden flere av de ikke-troende vi hadde invitert kom pa
motet, matte jeg legge om temaet en smule slik at vekten ble enda mer pa
at vi har en Gud som vil oss vel, med utgangspunkt i loftet om "Fredstanker,
fremtid og hap" savel som velsignelsen vi kjenner fra 4. Mosebok.

I tillegg har vi hatt flere parkmoter og delt ut en hel haug med traktater, og vi har besokt bade Dubitza, Derventa og Doboj, noen av byene som menigheten her betjener. Men kontakten med vertskapet her i Banja Luka blir nok staende som det mest verdifulle med denne turen. Vi er imponert over deres overgivelse i tjenesten, over deres utholdenhet og pagangsmot. Under vanskelige forhold og med begrensede ressurser legger de ned en stor innsats for a gjore Jesus kjent i den serbiske delen av Bosnia-Herzegovina. Menighetene de betjener er stort sett i storrelsen 5-20 mennesker, og veksten gar sent.

Vi tok avskjed med dem for noen minutter siden, men kjenner oss trygge
pa at dette ikke er siste gang vi sees.