Men først tilbake til min artikkel for et halvt år siden. En av opplysningene jeg gjenga der, var at storbyen New York City som var kjent for et døende menighetsliv for noen tiår siden, nå opplever at en og en halv million av de åtte millionene innbyggere på en vanlig søndag er på gudstjeneste i en eller annen evangelisk eller karismatisk menighet.

Dagens artikkel i New York Times handler ikke om kirke og kristenliv i det hele tatt. Den handler om kriminalitet. (Gjett om jeg ble advart før jeg skulle til NYC første gang!) Her er første setning: ”Kriminaliteten har gått tilbake over hele New York City for 17. år på rad.”

Jo da, der har vært 537 drap i 2005 frem til og med i går. Men det er mindre enn året før og året før det igjen. I 1990 ble 2.245 mennesker myrdet i NYC. I 2005 har tallene sunket for både drap, voldtekter, overfall, innbrudd og grove tyveri.

Ekspertene diskuterer to ting: 1) Kan dette fortsette? Finnes der ikke en nedre grense for kriminalitet i en mangemillionby? Men etter noen eksperters mening skulle den være nådd for flere år siden. Byens borgermester Michael R. Bloomberg ser dagens statistikk som lovende for kommende år: ”Hvert år sier ekspertene at vi ikke kan drive kriminaliteten lenger ned, men lykkeligvis beviser New York-politiet at de tar feil og setter en ny rekord.”

Det er et slags begynnende svar på spørsmål 2: Hva kan årsaken til den synkende kriminaliteten være? Bedre politiarbeid? Sikkert. Bedre og raskere domstoler? Sikkert. Bedre arbeidsmuligheter i byen? Sikkert. Bedre økonomi? Sikkert.

Men er det hele forklaringen? Kan de være at avisens diskuterende eksperter overser en sammenheng? Fra å være en tapende og svinnende minoritet er den kristne menighet blitt en faktor som er med og setter sitt preg på NYC. Kan det være at der er en sammenheng her?