Det må vel være rimelig å si at dette utgjorde høydepunktet på oppholdet vårt her. Ungdomskonferansen vi har deltat på ble avsluttet i går. Etter at vi dagen før hadde undervist, inspirert og fortalt fra arbeidet i Norge, ledet vi forsamlingen i bønn, og det har vart veldig spennende å se hvordan relasjonene har utviklet seg også her. Vi har utfordret ungdommen til å ta tak og prøvd å vise dem noen av mulighetene de har sammen med Gud. Mange av menighetene her har ikke ungdomsarbeid, derfor er det ekstra verdifullt for ungdommene å få komme sammen på denne måten.

I går formiddag underviste jeg om disippelskap med Viktor Szabo som tolk, og i går kveld inntok vi altså sentrum av denne ganske vakre byen med danser, drama, vitnesbyrd og forkynnelse. Siril, Birgit og Tone Regine viste nok en gang hvor utmerket dans fungerer i en slik setting, og Arne Kristoffer forkynte evangeliet "klart og rent". Etter møtet gikk ungdommene rundt og pratet med folk, mens jeg fikk min debut som gatesanger. Artig nok var det visst en som trodde at jeg var nettopp det, for han la nemlig 10 dinarer (tilsvarer en krone - så flink syntes han altså at jeg var!) i gitarkassen.

Judith, en 18 ar gammel jente fra en by i nærheten av Subotica, snakker egentlig ikke så godt serbisk (denne delen av landet er delt mellom ungarsk- og serbisktalende), men da hun kom i kontakt med en lokal 18-åring opplevde hun at de serbiske ordene kom flytende. Samtalen endte med at 18-åringen sa ja til å ta imot Jesus, og både klemmer og telefonnummer ble utvekslet. Omtrent samtidig tok også en 22 ar gammel gutt imot Jesus. Han har visst vært i kirken et par ganger for, og var sann sett på vei.

Vi avsluttet kvelden i gar med et utsøkt maltid på en restaurant som viste seg å holde svært høy standard. En utmerket biffrett kostet ikke mer enn 50 kroner, så her hadde vi ingen grunn til å være beskjeden.

I kveld er det fest i kirken for dem som har deltatt på konferansen og dem som takket ja til invitasjonen i går kveld (også en del som ikke tok imot Jesus der og da takket ja til å komme, så får vi se...), og i morgen kveld er det ungdomsmøte etter at vi har tilbrakt formiddagen på et kjempestort marked her et sted. 21.30 går bussen til Sarajevo, med ankomst 07.30. Det kan bli en utfordrende natt med tanke på søvn, men vi har etter hvert fått mye fint å se tilbake på.

Mens vi i Banja Luka raskt opplevde å få god kontakt med vertskapet, har det tatt litt lenger tid her. Sikkert mest fordi sammenhengen er større og de ikke har kunnet vie like mye oppmerksomhet til oss. En kveld var jeg derfor litt usikker på hva vi egentlig hadde bidratt med her, men etter de siste to dagene er jeg ikke lenger i tvil om at vi har fått bidra, og dette har også vært svært givende for oss.