På lagsmøtet kom 8-9 tenåringer. Kristoffer begynte å fortelle om hvordan det vil si å være lys og salt, til min store forskrekkelse, siden jeg tenkte at minst 7 stykken av de ikke var kristne. I ettertid forsto jeg at de var kristne. Responsen til ungdommen var så som så. Jeg tror egentlig de ikke var helt klar over hva som skulle skje. så vi satt oss ned med dem for å ha et lite gruppe møte hvor vi kom med forslag hva de kunne gjøre framover. Så vi gav dem "B&C" kort(kort der de kan skrive ned navnet på ufrelste venner på skolen og be for dem) og fortalte at bønn virker. Med en delt entusiasme begynnte de å skrive ned navn på personer de ville se frelst. Og med en enda smule tvil sa de at dette kunne aldri skje på deres skole.

Etter dette møtet ble kristoffer og jeg sittende litt igjen i rommet alene hvor vi akkurat skulle til å prate litt om hvordan vi synes det hadde gått. Men det tok ikke lange tiden før vi igjen hadde folk sammlet rundt oss. For folk begynnte å titte inn i klasserommet vi satt i og spurte hva som foregikk. Kristoffer benyttet sjansen og sa at vi drev med en undersøkelse og om vi kunne spørre de. Og inn kom det godt over ti stykker som satt seg ned. Vi begynte å spørre om hva de tenker om Jesus og sånne ting og det gled over i at vi kunne fortelle hva det da ville si å være kristen. I ny og ne kom de inn på spøkelser og andre overnaturlige ting. Men etter en utrolig bra forklaring benyttet vi igjen sjansen til noe ”spekutalert”. Var noen syke? Var det noen vi kunne be for? En jente fortalte oss at hun hadde litt vondt i venstre arm, så vi ba like godt for henne. Og etter vi sa amen så vi rett i ett forskrekket ansikt. Hun var helbredet. Det gikk ett stort gisp i hele klasse rommet. og før alle skulle til å springe rundt som gærne, spurte vi rett og slett om de ville ta imot Jesus. Så vi ba frelses bønnen med de alle. Og etter hva vi kan bedømme gjorde godt som alle det. Kristoffer fikk også et ord til en av jentene at hun vil drømme om gud den natten, siden hun før hadde hatt ekle drømmer. Den dagen fikk de kristne på radøy skole bevitne at ting kan skje på deres skole også!

Hilsen Morten Johannessen