Alle som bor i Bergen vet at når det regner mye og er kaldt i overgangen mellom høst og vinter,så kan et par skikkelige sko være avgjørende for at du ikke fryser.
 Jeg hadde bare sommersko,og som sagt, sukka jeg til Gud om dette.
Venninna mi hadde vært i England og kjøpt seg Dr. Martens - sånne skikkelige dyre sko som bare noen har råd til og ingen har hørt om,
hvis en er alminnelig,og det er jo de fleste. Hun hadde fått seg et par til halv pris. Kr 500,- og det sier noe om pris og kvalitet.
Hun stakk innom en dag,og jeg kommenterte skoene hennes,for de var virkelig fine.
Hun så litt på meg,og spurte meg sånn tilsynelatende likegyldig hvilken størrelse jeg brukte. Jeg la ikke en gang merke til det, før senere.
Det jeg ikke visste var at hun hadde kjøpt skoene en halv størrelse for små. Så hun gikk med bøyde tær og visste at dette gikk ikke i lengden. Men det var dyrt å kjøpe nye. Hun gav dette til Gud,og ba om veilednig på hva hun skulle gjøre. I mellomtiden var hun hos meg,og bestemte seg da  for at jeg skulle ha skoene og at hun skulle ha nye.Jeg bruker str 39. Som jeg hadde fortalt henne.
Noen dager senere ringte det på døra. Der stod hun og sa : Har du lyst på nye vintersko? ......
Jeg ble nokså perpleks ,fordi jeg trodde hun var fornøyd med skoene.
Men, fortalte hun med et stort smil, hun hadde vært på salg og hun hadde funnet et nytt par Dr. Martens til halv pris.
Mao, begge parene kosta det samme som et par,så på den måten hadde hun bare betalt for et par,og jeg hadde fått mine gratis. Lykke og glede i heimen!
 
Men så...
Noen uker senere var jeg på jobben.
Skoene mine var nokså nye ,så de knirka en del.
Jeg kom gående gjennom gangen,og to som satt på personalrommet og hadde matpause ropte etter meg: Skoene dine knirker sånn, har du ikke betalt de, eller?
Jeg stoppet opp i tre sekunder , snudde på hælen,grep sjansen til å vitne  og sa.. Nei, det har jeg faktisk ikke... Nå skal du høre... og så innledet jeg slik. Du skjønner, jeg har fått nye vintersko fra Gud, og det har seg sånn at for oss som tror så er dette en helt normal ting, at Han forsørger oss og tar vare på oss..bla bla bla..
De måpte først - så fortalte jeg historien - og de måpte enda mer.
 
Det hører med til historien at da jeg kom hjem , kom nabogutten løpende mot meg i gangen og sa: Jeg har fått nye vinterskoooo.  Nei, sier du det, svarte jeg, vet du hva , det har jeg også.  Moren kom ut og dermed fikk historien føtter å gå på.
 
Ære kun til Jesus!
 
Jesus har gjort så mange sånne under for meg og mine,slik jeg opplever det, at jeg måtte skrive bøker om jeg skulle fortelle om alle.
Ikke få, mange!
 
Karin