Jeg la hendene på ham, og ba om helbredelse i Jesu navn. Dagen etter var han mye, mye bedre. To dager etterpå var han helt frisk.

Velger vi å unnskylde det og forklare det natrulig? Eller velger vi å takke Gud for at det er en begynnelse på det overveldende vi skal få se, og som vi er på vei inn i?

Takk og ære til Gud!