Jeg hadde veldig lite lyst å reise. Men tanken på at jeg kunne få fine muligheter til å forkynne evangeliet om Jesus gjorde at jeg reiste med en viss glede og forventning. Da jeg kom fram til Dillingøy og traff de andre guttene jeg skulle tilbringe tre dager sammen med, viste med en gang DHÅ meg at en av dem var kristen. Jeg tok mot til meg og pratet med ham. Det stemte! Han var en flott pinsegutt både på den ene og den andre måtenJ

Vi ble enige om å bruke disse dagene til Guds ære, så vi begynte å be sammen!

Allerede fra første dag åpnet det seg muligheter til å prate om Jesus, og vi fikk frimodighet til å være stolt av evangeliet overalt hvor vi pratet med folk. Ryktet spredde seg rask. Senere viste det seg at det også var en tredje kristen i gruppen, så han kastet seg og på lasset og vitnet frimodig. Under middagen den andre dagen satt jeg sammen med de andre kristne brødrene og pratet med en av de mange ateistene i gruppen, jeg fortalte ham hvordan jeg beundret hans store tro. For det måtte jo stor tro til for å tro at hele universet dukket opp fra ingenting! Han ble litt forfjamset. Og da jeg samtidig fikk et kunnskapsord om at han hadde hodepine og det stemte, ble han enda mer forfjamset! Da jeg spurte om jeg kunne be for ham stakk de to andre som satt med meg! Jeg fikk legge hendene på hodet hans å be, selv om han hele tiden forklarte at han ikke trodde på helbredelser. Da smerten begynte å minke visste han ikke hvor han skulle gjøre av seg! Plutselig trodde ateisten på at det fantes noe utenfor hans forståelse, og jeg prøvde etter beste evne å forklare at det er en person og at Han heter Jesus...

Gud er så stor, OVERALT hvor vi går er Han med! Og Han vil stadfeste Ordet med tegn og under...

Mange unge gutter fikk et møte med Jesus de dagene…. Alt til Guds ære!

Hilsen Kristoffer Karlsen