Hodet mitt verket, og jeg følte meg temmelig utslitt. Det var en kamp å komme seg ut av sengen. Jeg visste likevel at jeg skulle være med Guds folk i tilbedelse og fellesskap denne søndagen. Dagen før hadde jeg skrevet i dagboken min: ”Takk åpner dører”. Tidligere har jeg fått en setning: ”Det er styrke i takken”. Jeg fikk nåde til å takke Herren midt i en tid med tunge tanker, med stress og mye hodesmerter.

Da jeg kom til gudstjenesten, sukket jeg og sa til Gud at jeg trengte noen som kunne be for meg denne søndagen, men at jeg ikke orket å ta noe initiativ selv. Denne bønnen hørte Gud. En i forsamlingen fikk et kunnskapsord om ”en som hadde smerter bak høyre øye”. Jeg visste at dette var meg. Vedkommende bad for meg. Gud grep inn i sin godhet. Jeg fikk også forbønn av andre, og vet at Gud gjorde noe i mitt liv denne formiddagen. En stor takk til den store og allmektige Far som ser hva hans barn trenger, men også en takk til Guds tjenere om stiller seg fram og formidler vår Fars omsorg.