Etter at vi hadde inspirert dem til å fortsette å jobbe for å vinne skolen sin for Jesus gikk vi ut på skoleplassen sammen med de tre unge kristne jentene for å snakke videre med dem om skolen deres og arbeidet de gjør der. Plutselig gav Gud oss en mulighet vi ikke kunne si nei til. På plassen rett nedenfor der vi var stod det to tøffe 10. klassinger og spilte forball. Jeg stakk ned til dem og pratet litt med dem og inviterte dem til å slå seg ned sammen med oss. De fulgte villig og nysgjerrig med for å se hva som skulle skje. Da de satte seg ned sammen med oss begynte jeg å dele mitt vitnesbyrd om hvordan Gud møtte meg for tre år siden og hvordan Han har frelst meg og forvandlet mitt liv. Jeg forkynte også evangeliet klart og tydelig for dem mens de satt der. Etterpå fortalte vi de fem ungdommene om at vi har med en levende Gud å gjøre, som ønsker oss alt godt. Og vi fortalte dem at Han ønsker å møte alle våre behov, både fysiske og psykiske. Da vi spurte dem om de hadde noe de ville vi skulle be for var det en av guttene som kunne fortelle at han hadde problemer med en skulder. Vi ba han om å vise oss hvilke bevegelser som gjorde vondt i skulderen og så spurte vi han om han trodde Gud kunne helbrede han. Han svarte kontant ”nei”. Jeg la hendene på ham og ba Gud om å gripe inn i situasjonen. Etterpå spurte vi om ikke han kunne slå til volleyballen han hadde med seg. Han slo til og fikk et merkelig ansiktsuttrykk! Han hadde ikke smerter lenger. Så ba vi han om å gjøre de samme vonde bevegelsene som tidligere, noe han også gjorde helt uten å kjenne smerter. Deretter utfordret vi de to guttene på å ta imot Jesus som sin frelser, men da fikk de det plutselig veldig travelt med å gå. Etterpå oppdaget vi også at en av jentene ikke kjente Jesus, hun hadde tydeligvis bare blitt med venninnene sine på møte med oss. Da vi forkynte evangeliet for henne tok hun virkelig imot det budskapet vi kom med. Halleluja! Gud er god…

 

Han går foran oss og vi følger etter….

Hilsen Kristoffer Karlsen