Guds ord er entydig når det gjelder troendes forhold til myndigheter eller det som kalles menneskelige ordninger. Apostelen Peter sier til sine lesere at de skal ”underordne” seg ”under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, eller landshøvdinger som er utsendt fra ham”.

Apostelen Paulus er like kontant både når han sier at all øvrighet er av Gud og at regelen derfor er: ”Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres.” Det er helt i pakt med Jesu egne ord om å gi keiseren det som keiserens er.

Bindende lover
Kanskje det er verd å minne om at disse ordene ble sagt og skrevet i en tid som ikke nettopp var preget av særlig kristelig sinnede myndigheter, snarere tvert imot!

Dette betyr ikke blind lydighet. Det gis en tydelig test formulert av Peter og apostlene to ganger, en test for å avgjøre når sivil ulydighet er tillatt for en kristen: ”Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!” og positivt formet: ”En skal lyde Gud mer enn mennesker!”

Det må bety at når myndighetene påbyr eller forbyr noe, er det bindende for dem som vil leve som kristne – hvis det ikke er et påbud eller forbud som krenker Guds uttrykte vilje. Så hvis ikke det siste er tilfelle, kan det ikke være opp til den enkelte å velge og vrake etter eget forgodtbefinnende. Vi kan arbeide politisk for å forandre lover og regler vi finner urimelige, men vi kan ikke sette dem til side på egen hånd. De er bindende så lenge de er landets lov.

Det var krise i Guds folk når ”hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne”.

For samvittighetens skyld
Saken får en egen tyngde fordi Bibelen så tydelig viser oss at Gud stiller seg bak de menneskelige ordningene: ”For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning.” I følge apostelen Paulus står Guds ordning bak de menneskelige ordninger. Å sette seg opp mot dem, er å sette seg opp mot Gud. Myndighetene kan straffe oss når vi overtrer loven. Men har vi med Gud å gjøre, blir det noe mer. ”Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.” (Les gjerne Romerne 13,1-8).

Her en utfordrende test for vår Gudsfrykt! Hva er det vi frykter hvis vi overtrer norsk lov? Er det å bli tatt og straffes av myndigheten med en bot eller det som verre er, eller det Gud? Er det menneskefrykt eller gudsfrykt?

Trafikkreglene
La oss være konkrete og nevne et område som er aktuelt for de fleste av oss og kanskje mer i disse ferietider enn resten av året: vårt forhold til trafikkreglene. Der er et underlig slapt forhold til dem i mange kretser. Jeg kjenner godt et kristent miljø der man skrøt av hvor fort man hadde kjørt en viss strekning – og alle visste at ingen kunne gjøre en slik tur på så kort tid uten å bryte fartsgrensene. ”De setter sin ære i sin skam,” er kanskje det paulinske uttrykket som dekker denne holdningen best.

Test deg selv neste gang du er ute og kjører. Er det Gudsfrykt som preger kjøringen din? Eller er det at du suverent lager dine egne regler for hva du synes er rimelig? Eller er det frykten for fotobokser og kontroll? Det siste skulle du frykte, men enda mer skulle du frykte Gud.

Reidar Paulsen i Magazinet 27. juni 2006