Men de som var der, fikk en rik samling rundt nattverdbordet. Jeg brukte den eldste beretningen vi har om det som skjedde da Jesus ga oss brødsbrytelsen, den Paulus har gitt oss i 1. Korinterbrev 11. Hvor mange ganger jeg har prekt over den, aner jeg ikke. Men det er ikke få. Likevel gjorde jeg en liten oppdagelse underveis i forberedelsene. Her er et lite utdrag av det jeg sa:

”For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, …” Det handler om Jesus. Det handler om den bestemte natten. Det er den ”natt da han ble forrådt”. Judasnatten tenker vi på når vi hører det ordet. Svikets natt. Forræderiets natt.

Men ordet ”forrådt” kan oversettes direkte med ”overgitt”. Han ble overgitt. Hvem overga ham? Det er det samme ordet Paulus bruker i Romerbrevet 8,32 om Gud, ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle”. Faderen ga, overga, utleverte Sønnen for oss alle – for oss, i vårt sted. Samme ord brukes også i Galaterbrevet 2,20 om Guds Sønn, ”han som elsket meg og gav seg selv for meg”.

Hva er det vi skal se tilbake på og minnes på en spesiell måte denne dagen? Det er den natt da Gud selv overga Sønnen for oss alle, den natt da Jesus ”gav seg selv for meg”.

Jeg gleder meg til resten av påskefeiringen!