”Jeg får gjøre et forsøk på å gjøre en lang historie kortere. Gjennom en rekke begivenheter og møte med en rekke personer ble Bredesen ført til å søke å få del i hele Den hellige Ånds fylde. Han hadde sett så mye at han visste at der var mer å få hos Gud. Det gikk an å leve et rikere liv enn det han levet. Og han fikk oppleve noe av det samme som vi leser om de første kristne. «Da ble de alle fylt med Den hellige And ‑ og de begynte å tale med andre tunger.»

For ham skjedde det etter flere dager i bønn i en ensom hytte ute i skogen. En dag han sto utenfor hytten og ba høyt, begynte ordene å komme på et sprog som ikke var hans eget. En overveldende følelse av Guds nærhet grep ham. ‑

Pinsen er først og fremst en begivenhet. Den første pinse dannet overgangen til et nytt avsnitt i frelseshistorien. Åndens tid begynte. Dens oppgaver skulle det ikke være nødvendig å gå inn på her. Det kan du finne mer om i utallige bøker. La oss bare ta med at Den hellige Ånd er en av de tre personer i den treenige Gud, og som sådan representerer han hele guddommen. Ånden er uskillelig forbundet med Faderen og Sønnen. Vi taler ofte om å være i Kristus, men det kan bare skje ved Ånden. Derav følger det at du kan ikke være en kristen hvis du ikke har Den hellige Ånd. «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.»

Det er det første som må understrekes.

Men dermed er ikke alt sagt. Det Åndens liv som pulserer i ethvert kristent menneske kan være svakt og døende, eller det kan være sterkt og friskt. Alle formaninger om å fylles med Ånden og om å ikke utslukke eller bedrøve Ånden er gitt til mennesker som allerede hadde Ånden. Det må altså gå an å ha Den hellige Ånd uten å være fylt av den. Men det har aldri vært meningen at en kristen, en Jesu Kristi disippel skulle leve et åndsfattig liv. Gud unner oss noe mye bedre. Han unner oss et liv med overskudd. Han vil vi skal ha liv og overflod av liv.

Og når et menneske som har levet et fattig liv, plutselig blir ved Guds nåde et Åndsfylt menneske så er det selvsagt ikke en ting som først og fremst har med følelser å gjøre. Men er det underlig at det også engasjerer den del av mennesket som heter følelseslivet? Og dermed blir pinsen også en erfaring, en salig erfaring.

La meg ta en sammenlikning: Når et menneske får tro seg frelst, så er det det objektive, rettferdiggjørelsen som virkelig betyr noe. Men det subjektive, vissheten og frelsesfryden, følger som regel med enten med en gang eller så om en stund.”

PS2007
Jeg skylder leserne en liten fortsettelse – ikke av hele denne serien, men av møtet i ungdomsforeningen i Oslo Vestre Frikirke den gangen i 1966. Harald Bredesen ble med meg opp på hybelen i Josefinesgate 3b. Der ba han for meg. Jeg husker ikke om han brukte håndspåleggelse eller ikke. Jeg ble ikke der og da overveldet av store følelser. Men jeg vet og erfarte i dagene som fulgte en forandring som snudde opp-ned på mange ting. Det er en lang historie. Kanskje jeg kan fortelle den en annen gang.
Like etter møtet i Vestre Frikirke var jeg for første gang tolk – tolket Bredesen i Frogne kirke. Han overtalte meg med å henvise til at Gud hadde talt gjennom et esel før – 4. Mosebok 22.

Et PS til
Harald Bredesen var norskættet og som så mange kristne som er det, var han brennende interessert i Hans Nielsen Hauge - og hadde et stort ønske: få tak i en reproduksjon av det kjent maleriet av et haugianske husmøte. Og det fikset vi for ham.