Vi gikk to og to sammen, meg og en jente i klassen som heter Solbjørg. Mens vi tuslet nedover gangen passerte vi en dame som satt alene på en benk og jeg spurte Solbjørg om hun fikk et kunnskapsord til henne. ”Gikt” sa Solbjørg, så jeg satte meg ned og hilste på henne. Vi forklarte hva vi gjorde og spurte forsiktig om hun hadde noe vi kunne be for. Hun sa nei, men vi ble sittende og snakke en stund. Det viste seg at damen var healer og hadde drevet med dette et halvt års tid. Vi ble sittende å snakke et kvarters tid, men i det hun skal til å gå spør jeg om hun sliter med giktplager. Joda, det gjør hun, og vi spør om vi kan be for henne.

Når vi legger hendene på henne og ber, kjenner hun en varme gå gjennom hele kroppen og hun begynner å bøye og bevege på seg. ”Det er mye bedre” sier hun, men det var litt smerter igjen, så vi ber en gang til. Hun bøyer og strekker, og nå er all smerten vekke. Etter at Gud hadde gjort et mirakel åpner det opp samtalen på et helt annet plan og vi blir sittende et kvarter til og snakke om Jesus som Guds sønn og den eneste veien til Gud. Etter et kvarter med Radikal Jesus-forkynnelse virker hun litt irritert og sier at hun må gå. Vi ønsker henne en velsignet dag videre og går hver til vårt. Herlig! Guds kraft virker i oss, og han er sterkere enn han som er i verden.

Hilsen

Øystein Nautvik, Veien-elev 05/06