Mye av det vil leve videre så lenge det finnes en troende menighet som vil synge noe av sin lovprisning og tilbedelse. Hver generasjon av kristne, vår inkludert, trenger å skape sine egne sanger.
Men vi er ikke den første generasjon av troende! De som gikk foran oss, skapte oss sine sanger. De fleste av dem lever ikke videre. Men de beste sanger fra hver generasjon lever og fortjener å leve. Noen av dem har vi ikke råd til å miste! Har dere lagt merke til hvor fulle av liv de er når de rammes inn av vår tids sanger på en gudstjeneste?

Jeg skriver dette foran fjernsynet. Der har jeg sporet opp en walisisk kanal. Språket forstår jeg ikke døyten av. Men på søndagskveldene kan en bevitne et spesielt fenomen på denne kanalen. Søndag etter søndag tar den oss med til fullpakkede kirkehus, ikke fullpakket med passive publikummere, men aktivt syngende mennesker i alle aldre. Det er som de stapper store kirkehus fulle av kor. Kanskje er det nettopp det de gjør. Og de synger! De synger hymner og salmer og sanger med en iver og glød en neppe ser maken til noe annet sted. Nei, jeg forstår altså ikke språket. Men det er mange av de samme sangene jeg har med meg i hode og hjerte fra barndommen av.

I kveld toppet det seg. Jeg fryser på ryggen! I kveld skjedde det ikke i en kirke, men i friluft – utmerkede solister, stort orkester, kor på plattformen – men først og fremst et kor av alle de fremmøtte – sju tusen mennesker – synger en bønn for Wales på melodien fra Finlandia av Sibelius, er med når solist og plattformkor synger ”O store Gud”, et av Sveriges bidrag til den internasjonale sangskatten, og i den ene sangen etter den andre.

Det er litt over hundre år siden den store vekkelsen i Wales nådde høydepunktet. Jeg vet ikke hvor mye som ligger igjen av den åndelige arven i form av levende kristenliv. Der er visst mange dårlig besøkte kirker en vanlig søndag. Og det med sangen skal visst være en del av den walisiske kulturen. De store årlige sangfestivalene og konkurransene viser det. Men det er like fullt fantastisk at så mange synger hymner! Og jeg kommer fortsatt til å lete opp sangprogrammene søndag kveld når jeg har anledning. De er med respekt å melde mange hakk bedre enn mye av det som serveres av såkalt kristen-TV.