Geir_Anton_Johansen.jpg

 

Målet Paulus snakker om er ikke vekkelse, hvor mange som bli helbredet og så videre. Målet hans er ”den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus” og at han ”kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser”. Han akter alt annet han kan skryte av som lite verd, faktisk tap og skrap, i forhold til dette.

 

Paulus oppmuntrer oss til å ha samme innstilling, omvende oss hvis vi ikke har det, og deretter holde fram i samme spor, uavhengig av hvor langt vi er kommet. Å holde ut i samme spor høres lite dynamisk ut, det er vel alltid nødvendig å være beredt til å skifte spor eller strategi for å nå målet? Vel, dette er det eneste tilfellet hvor det ikke stemmer. Jesus er veien sannheten og livet, hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge, han er den samme i går, i dag og til evig tid. Derfor er det heller ikke rett å si som ofte blir sagt – at ”alt er relativt”. For det er Gud ikke - han er absolutt - fundamentet. Derfor har han alltid rett uavhengig av alle tenkelige omstendigheter vi måtte være i – om vi er aldri så skuffet, slitne, oppgitte, sinte, frustrerte, nedtrykte og så videre. Skal det kursendring til, så får vi det når vi er i sporet.

 

I alt dette er Guds vilje og ”strategi” – om vi i det hele kan bruke et slikt begrep – at alle og enhver skal få møte Jesus, bli satt fri og bli preget og fylt av ham som fyller alt i alle. Det er sporet vi kan sette alt inn på å være i og holde fram i. Alt annet vi lengter etter - vekkelse, helbredelser, befrielser, samfunnsforvandling med mer – ligger i dette. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

 

Gud er god og hans nåde er overmåte stor – han skal gjøre det! Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at Paulus begynner dette avsnittet slik han gjør (Fil 3; 1).

 

Geir Anton Johansen