Ditt lovede land

”Det er skammelig at noen menigheter fremdeles forkynner at virkelig tjeneste er den som skjer fra prekestolen. Det er tøys. Prekestoltjenestene skal hjelpe folk med å oppdage og bli effektive innen deres egne innflytelsessfærer. Men den store majoriteten av folk skal tjene utenom prekestol og de femfoldige tjenestene. … Når du begrenser sann tjeneste til de femfoldige tjenestene, gjør du 95 prosent av menigheten irrelevant.” (s. 33).

Adelaja lærer altså at hver eneste troende har sitt eget ”lovede land”, sin sfære der han eller hun skal representere Guds rike – slik at vi til sammen kan bidra til å oppfylle misjonsbefalingen. Men der altfor mange som har mistet gløden for samfunnet rundt dem. ”Fordi de har vært låst inne bak menighetens fire vegger, er deres mest brennende ønske å bli predikant, evangelist, lovsangsleder, ungdomspastor osv. Det er husarbeid som bør gjøres eksellent, men det må ikke forveksles med det egentlige arbeidet den store majoriteten er kalt til, den som skjer verden. Ikke forveksle den oppgaven du utfører i Guds hus med det lovede land han gir deg utenfor huset.” (s. 33-34).

Derfor er det brennende viktig at alle troende finner sitt lovede land – sin Gudgitte oppgave.

Våg å drømme

I september kommer Paul Anderson tilbake til Bergen. Han skal blant annet ha et seminar som heter ”Våg å drømme”. Hva dreier det seg om? Eldste Geir Anton Johansen har sett litt på det:

”Og da er det ikke snakk om drømmetyding. I boken "Dare to dream" - "Våg å drømme" – utfordrer han den tradisjonelle sannheten at "Gud har en plan med våre liv". En plan oppfattes ofte som noe standard, statisk og kanskje til og med begrenset og kjedelig. Paul Anderson forkynner at Gud ønsker å lede oss alle inn i en drøm som er en helt spesiell drøm for hver enkelt av oss, en som Han har lagt ned i oss da Han skapte oss. Gud vil ta deg med på en spennende skattejakt der han viser deg den utrustning og de nådegaver han har gjort klar for deg. Han vil ha deg inn i et spennende liv, en vandring med ham, og gi deg en sterk opplevelse av hvor du skal. Han vil være med hele veien steg for steg og gi deg alt du trenger. Han vil gjøre dette fordi Han elsker deg og fordi Han ønsker å være nær deg. Han vil gjøre det fordi når du lever i den drømmen Han har lagt ned i deg, så tjener du i Hans kraft uten å bli sliten.

På seminaret vil Paul Anderson forteller deg hvorfor du skal drømme, hvordan du kan drømme, hvordan du kan finne din egen drøm og ikke minst hvordan du kan hjelpe andre å finne sin drøm. Det blir lettere å se at vi er og skal være forskjellige, at Gud ønsker mangfold og at vi ikke skal se på hverandre og bli kopier. Gud vil vi skal se på ham og hele tiden være rotfestet i det Han gjorde for oss og gjør for oss - Hans overveldende nåde. Paul hjelper oss å oppdage mangfoldet vi er en del av, samtidig som Gud vil vi skal ha vår forankring og trygghet i Ham, ikke i dette mangfoldet og omstendighetene rundt oss.”

Kallet – ropet som fargelegger livet

Men dette burde ikke være nye tanker for oss i vår egen tradisjon. Jeg har nettopp lest festskriftet til biskop Finn Vagle, Ingen lever for seg selv. Hans kirke- og menighetssyn er langt fra mitt. Men la meg sitere et par avsnitt fra en perle av en betraktning (den burde leses i sin helhet):

”For oss har kall blitt et meget spesielt ord, et ord vi bruker om tjenesten til noen spesielle personer, først og fremst presten, diakonen og kateketen. Og hver gang en slik spesiell person vigsles til sin tjeneste, våger vi å ta dette spesielle ord i vår munn: kall.”

”Vår smale og spesielle måte å tenke kall på likner egentlig på middelalderens tenkning. Kall var noe prester og munker hadde fått. De var kalt til å leve innenfor en helt spesiell livsform, helt annerledes enn alle andre mennesker.

Luther holdt oppgjør med så mangt. Han sprengte også denne smalsporede måte å tenke kall på i stykker. Og han preget et helt nytt ord. På tyske heter arbeid Beruf. Ordstammen til denne ordet er rufen, som betyr å kalle eller rope. Altså: Et yrke er noe et menneske kalles inn i ropes inn i. ….. Til syvende og sist handler det om Guds rop, om hans kall.

Men ikke bare arbeid og yrke. Hele vår livsgjerning skal vi få se i kallets perspektiv. Alle de forhold vi står i til andre mennesker.” (Se videre på side 222).

Ditt lovede land – din Gudgitte drøm – ditt kall – er det ikke alt betegnelser på samme virkelighet – den som i følge biskop Vagle fargelegger livet?