Etter tre dager gleder jeg meg over at vi som deltar på NLAs sommersemester ikke skal hjem før 23. juli.

Det desiderte høydepunktet så langt inntraff alt lørdag. Vi ankom byen ved 06.30-tiden om morgenen, og utpå ettermiddagen var vi en liten gruppe som dro til Gravhagen utenfor Gamlebyen. Her har jeg vært mange ganger før sammen med de ulike gruppene vi har reist med, men jeg tror dette må være den mest spesielle opplevelsen. Vi var der i en times tid, og fikk dermed anledning til både ettertanke og bønn, i tillegg til at vi fikk ta del i levende og åndsfylt lovsang fra en gruppe australiere, og det hele toppet seg da vi med hjelp fra staben i hagen fikk dele nattverd med hverandre. Det ble en gripende stund, for som alltid er det spesielt å få nærkontakt med begivenhetene som danner grunnlaget for vårt kristne liv.

Hele lørdagen gikk jeg med noen linjer fra den gamle påskesamlen ”Naglet til et kors på jorden” i bakhodet, og disse kom enda sterkere frem inne i hagen.

I det aller siste verset heter det:

Å, la aldri noensinne
Korsets tre meg gå av minne
Som deg, frelsens fyrste bar
Men la kors og død og smerte
Tale, rope i mitt hjerte
Hva min frelse kostet har

Så, da jeg stod like ved det som kan ha vært åstedet for Jesu korsfestelse, kom deler av dette verset fra den salmen:

Hvem kan tenke på den smerte
Uten med et såret hjerte
Om endog en synder led
Men her led den evig høye
Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye
Se, her lider hellighet

Det så ut for at alle vi ni nordmennene som var i hagen fikk et sterkt møte med den oppståtte Frelseren denne lørdags ettermiddagen, og denne opplevelsen skal få følge oss resten av tiden her. Samtidig som vi gjerne fordyper oss i akademisk kunnskap, er det først og fremst det åndelige livet som skal danne grunnlaget for studiene og tjenesten.

Hilsen Tarjei