Sykdom og sykehusopphold kan forandre perspektivet og vise hva som er virkelig viktig i livet. Kongen hadde mye å si om barn og voksnes forhold til dem. Hans åpenbare bestefarsglede er ikke vanskelig å forstå for oss som selv har barnebarn.

Men alle de fine ordene og de gode sakene i begge talene, sitter jeg igjen med et savn. Våre to fremste ledere kan holde sine nyttårstaler til hele det norske folk uten at en finner antydning om at vi bor i et land som har hatt evangeliet i tusen år. Nei, vi hadde ikke ventet det av statsministeren. Men Hans majestet?

Kongen hadde en setning om takknemlighet: ”Norge har en overflod som mennesker i mange land, ikke kan drømme om og knapt kan forestille seg, og vi har mye å være takknemlige for.” Og han nevnte mange ting å være takknemlige for. Men hvem skal vi takke? Hverandre? ”Et godt og trygt samfunn skapes av mennesker som er til for mennesker,” sa kongen. Det er bra, men er det alt? Jeg vil ikke være respektløs. Men la meg likevel sette det hele litt på spissen: Skal vi takke politikerne for overfloden? Er det de som har fikset det så vi er rikere enn nesten alle andre? Eller skal vi takke kineserne? Det er vel Kinas stadig voksende og umettelige energibehov som presser oljeprisen til nye høyder og øker Norges formue raskere enn noen prognose skulle tilsi.

Gud var helt borte fra årets nyttårstaler. Men Norges kristne historie kan ikke forties fullstendig. De som har gitt oss våre nasjonalsanger – og de sangene blir brukt som innramming av talene 31. desember og 1. januar – glemte ikke Gud. Hvem skal vi takke? ”Norske mann i hus og hytte; takk din store Gud!”

 

Kongens nyttårstale kan du ellers lese til slottets websider.