I løpet av noen uker skal de tre rød-grønne partiene forhandle om hvilken politikk de vil føre de neste fire årene, og om regjeringens sammensetning. De har vist evne til enighet før, og vi kan regne med at regjeringen Stoltenberg III blir en realitet vi må forholde oss til.

Det var lett for mange troende å be for Kjell Magne Bondevik og flere av hans kolleger, ikke minst fordi de selv ga klart uttrykk for at de ønsket forbønn. De var og er på en måte noen av ”våre egne”. Mange av de sittende statsrådene, og sikkert også mange av de kommende, vil mange kristne oppleve som meningsmotstandere.

Da blir det viktig for meg å minne igjen om at Bibelens formaninger om å be ”for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet”, gjelder uansett hvem som sitter i regjeringskontorene. Det er ikke partifargen som skal avgjøre bønneiveren. Det er og skal være det vervet våre ledere har fått, det oppdraget de har med å styre landet vel og til gagn for alle dets innbyggere – enten disse lederne er røde, grønne eller lyseblå eller mørkeblå.

Jødene som i en fjern fortid var bortført til Babel, fikk en sterk utfordring: ”Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.” Babel er tvers gjennom Bibelen selve symbolet for opprør mot Gud. Likevel skulle Guds folk søke den velferd, ikke minst ved å be for den. Både Det gamle og Det nye testamente formaner oss til bønn, ikke bare for fromme myndigheter, men like mye for dem som måtte være ugudelige.

Menighetens velferd knyttes på en underlig måte til denne bønnen for myndighetene og samfunnet. Hensikten, sier Paulus, er at vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Målet er, sier Jeremia, at det skal gå oss vel når det går samfunnet vel.

Hadde statsminister Bondevik bruk for våre forbønner? Har statsminister Stoltenberg mindre behov for bønn? Har statsrådene som de neste årene skal sitte ved kongens bord mindre bruk for forbedere enn Bondevik-regjeringen hadde?

Det er godt når mennesker selv er seg bevisst at de trenger forbønn og ber om det. Men apostelens formaning om bønn for alle i høy stilling er ikke betinget av det. Kast av blåmandagens skuffelse og fortsett kampen på kne eller med løftede hender.

Reidar Paulsen

Tarjei Gilje