Vi har venner i Serbia. Gjennom lang tid har vi støttet dem med bønn og midler. Vår hovedkontakt er Viktor Sabo i Subotica. For en halvtime siden kom en mail fra hans medarbeider, Angela Kertes. De er truet. En satanist hadde nettopp ringt henne og fortalt at de planlegger å brenne ned kirkebygget deres en natt. Jeg vet ikke hvor Viktor befinner seg i kveld. For det ser ut som Angela er alene.

Politiet er varslet. Men det er vi også! Og en rekke andre troende mennesker i Serbia og utenfor. På en brøkdel av minutter er varslet ute, og mennesker i og langt fra Subotica kan løfte den samme bønnen om beskyttelse frem for Herren. For det to eller tre blir enige å be om, det vil han gjøre.

Jeg sendte en beskjed til Angela om at vi er med. Minutter etter kom beskjed tilbake. Politiet hadde vært der en gang, og de lovte å se innom igjen senere. Hun var alene, men ventet på venninner som kan holde henne med selskap i natt.

Kanskje noen av dere får bønnemailene våre ellers også. Blir det for mange av dem? Eller: Er ikke dette en av de måtene vi kan oppfylle Bibelens ord om å bære hverandres byrder på?