Vi gikk sammen to og to, og Steinar og jeg traff på en gjeng med 7-8 ungdommer på 14-15 år. Vi spurte Gud om Han hadde noen kunnskapsord angående dem, og det hadde Han! Derfor gikk vi bort til ungdommene og spurte om noen av dem hadde vondt i ryggen.
De syntes vi var skikkelig rare, men vi fikk i hvert fall lov til å be for en gutt som hadde vondt i låret, han ble frisk med en gang! Det viste seg allikevel at det var en av guttene som hadde vondt i ryggen, og vi fikk be for han, og han ble også helt frisk! Plutselig var det litt Gudsrike kaos. De som var blitt friske begynte å strekke og bøye seg på alle mulige måter for å finne ut om de virkelig var blitt bra.

Venner av dem spurte andre venner som gikk forbi om de hadde noen skader som de trengte å bli bedt for. Mens dette pågikk prøvde de samtidig å finne forklaring på det som hadde skjedd, og stilte oss alle mulige spørsmål. Vi fikk be for flere av dem, og rett etterpå kom det tre jenter bort for å se hva som skjedde. Steinar spurte om hvem av dem som hadde migrene, og en av jentene sa at det var henne. Vi fikk be for henne etter litt overtalelse og forsikring om at det ikke var noe skummelt, men hun kunne ikke finne ut om hun var blitt helbredet, siden hun ikke hadde vondt i hodet akkurat da.

Vi ble stående og snakke med flere av ungdommene om Gud i godt og vel en halvtime, og det endte med at vi fikk be for ulike ting som de slet med hjemme.

Hilsen Helene, Veien-elev 05/06