De aller fleste kristne mennesker tilbringer det aller meste av sin tid, ikke i kirken eller bedehuset eller cellegruppen, men i hjem og nabolag, på arbeidsplass, skole eller studiested. Der er en stadig voksende bevissthet om hvor viktig det er å se at det også betyr at de fleste kristne – minst ni av ti – har sin primære tjeneste nettopp der Gud har plassert dem i det daglige liv. Selv mange som gjør en krevende, frivillig tjeneste i menigheten eller forsamlingen, bruker nødvendigvis mye mer av sin tid ute i samfunnets mange arenaer.

Der er en god gammel tradisjon i landet vårt for å se det daglige arbeid som en gudstjeneste. ”Eg har ei teneste stor for Gud frå dag til dag i det stille,” sang Matias Orheim, ”der kvardagskledi vert høgtidsskrud.” Og han sang om noe av hva det betyr – blant annet ”truskap i alt det små”. Der er snakk om et liv preget av verdier, verdiene i både Bergprekenen og de apostoliske formaningene. Arbeidet eller studiet er ikke et nødvendig onde for at jeg og familien skal ha noe å leve av. Det er et kall jeg skal ære Gud i.

Men ikke minst skal jeg få gjøre det ved å tjene mine medmennesker. For mange av dem er møtet med troende i nærmiljø og på arbeid og skole den eneste direkte kontakt de stadig har med den kristne menighet. Det er de troende som er ”Kristi brev”. Selv leser troens folk Bibelen; mens verden leser dem. Det er Jesu etterfølgere som er jordens salt; det er de som er verdens lys.

Sagt med andre ord: Vi er kalt til å representere vår Herre og frelser og hans rike i en verden som ikke kjenner ham. Skal vi gjøre det, må vi nødvendigvis være annerledes: lys, salt! Karakter, vil noen kalle det som skal prege oss. Det er ikke noe ukjent tanke for noen. Men skal vi være bibelske, er der én side til. Vi kjenner til den, men i praksis er den ofte kommet i bakgrunnen.

”Mange troende har gjort det til sitt primære mål i livet å bli velrespekterte borgere av fellesskapet,” skriver Bill Johnson i Bethel Church i Redding i California. ”God karakter setter oss i stand til å bli solide bidragsytere til samfunnet, men det meste som blir regnet som en kristen livsstil, kan oppnås også av andre som ikke en gang kjenner Gud. Enhver troende burde være høyt respekter OG MER. Det er denne og mer-delen vi ofte mangler. Mens karakter må være sentralt i våre tjenester, er det kraft som revolusjonerer verden rundt oss.”

Skal vi være med å vinne vår lille eller litt større verden eller til og med, slik vi ofte snakker om det i dag, være redskap til en forvandling av samfunnet, vil det trenges (1) troende mennesker som er seg bevisst sitt kall der de er plassert i hverdagen, og (2) lar seg prege av Gudsrikeverdier og kristen karakter, og (3) er fylt av Ånden og rustet med hans kraft og gaver.

Reidar Paulsen Magazinet 14. mars 2006