Det er en stund siden jeg ble spurt om å delta og om å vise dem kirken vår. Han som introduserte meg, hadde fanget opp at frikirkeligheten i Bergen samler langt flere til gudstjeneste enn Den norske kirke. Han mente det er noe enestående som skiller Bergen ut, og han mente at jeg på en eller annen måte er medskyldig!

La det være som det vil. Det var en glede å kunne fortelle om mye av det som skjer i byen vår. Etter en slags oversikt over det mangfoldige menighets- og forsamlingslivet begynte jeg med den raske utviklingen med nye menigheter og vekst de siste årene. Det leder rett over i en av de siste store begivenhetene – Jesusfesten i Grieghallen og enheten mellom ungdomslederne. Fra det gikk jeg videre til enheten, ikke minst slik den uttrykkes i Pastoralnettet.

Her er noe av det jeg hadde å si om det: Hva er det som driver Pastoralnettet? Kanskje det første er troen på at Gud vil frelse, fornyelse, vekkelse og transformasjon, et av moteordene vi har fått de siste årene. Vi minner hverandre om at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Vi minner hverandre om alle profetiene vi har fått fra mange kilder når det gjelder Guds vilje for Bergen.

Vi ønsker at Bergen skal bli en by der det er vanskelig å gå fortapt. Vi vil forandre det åndelige klima over byen. Vi tror det er i ferd med å skje og ser det som skjer på ungdomsfronten som et tegn på det.

Vi har tro på enhet. I mange år har vi sagt at når Gud ser på Bergen, ser han bare én menighet – selv om der er og skal være mange forsamlinger. Men vi hører sammen og ønsker å ta konsekvenser av det.

Og vi søker å finne hvordan vi skal fremme det Gud vil for Bergen. Vi har lært mye fra andre, ikke minst fra Ed Silvoso og det som skjer i Argentina. Så sent som i begynnelse av denne uken brukte jeg halvannen time på retreatet vårt for å legge frem en ramme for det jeg tror Gud fører oss inn i.

Skal dere ha flere stikkord? Pastoralnettet er farget av karismatisk liv og konservativ bibeltro. På det siste punktet trekker vi forskjellige konklusjoner på mange felt. Men vi kan leve godt sammen i vår felles respekt for Bibelen som Guds ord.