C. Peter Wagner (bildet) er ikke redd for freske fraspark. I en artikkel i det nyeste nummeret av Ministry Today tar han til orde for at vi bør kvitte oss med betegnelsen ”teolog”. Han sikter åpenbart på dem som primært driver med teologi som fag og levebrød – skal vi for enkelthets skyld kalle det fagteologene? De fleste av dem forsker og underviser på teologiske skoler på ulikt nivå.

Det er etter Wagners mening en overlevning fra et foreldet kirkebilde at noen få av Kristi legemes medlemmer skal være teologer og resten betraktes som ikke-teologer. ”De som er kalt til å lede menigheten og utruste de hellige til tjenestegjerning, kalles apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere (se Ef 4,11). Teologer er ikke med på listen. Sannheten er at ordet ’teolog ikke engang finnes i bibelordboken.”

Ned fra pidestallen
Det er ikke det at Wagner ikke har studert teologi selv. For det har han. Han er ikke ute etter å avskaffe teologien, det han definerer som ”ganske enkelt menneskelige forsøk på å forklare Guds ord og Guds gjerninger på en fornuftig og systematisk måte”. Men han slår til mot den posisjon som er gitt fagteologene, først i Romerkirken hvor der er en offisielt godkjent tjeneste som teolog, og siden i de protestantiske kirkene som har plassert sine teologiske professor på like høy pidestall.

Mange vil innvende at vi trenger teologene for å avgjøre hva som er rett. Er det ikke de som kjenner Skriften best? Wagner mener det et farlig å overgi stridsspørsmål til mennesker ”som har som levebrød å kritisk plukke fra hverandre det andre teologer skriver, og skrive ting som de håper andre teologer vil kritisere”.

Gjelder det lærespørsmål, vil det etter hans mening oftest være apostler og lærere som er rette instans for avgjørelser.

Ingen hjelp å få fra teologene
Langt på vei følger jeg Wagner. Liberal teologi og regelrett vranglære er oftere promotert av fagteologer enn forkynnere og menighetslemmer som står midt i det levende liv i kirke og misjon. Og ikke bare det. Når fotfolket søker å innta nytt land og gjenerobre deler av bibelsk sannhet og praksis som har gått tapt og blitt glemt gjennom århundrene, kan de ikke regne med å få hjelp av fagteologene. Wagner nevner hvordan fagteologene på Fuller teologiske seminar stoppet misjonsavdelingens kurs om tegn og under. Slikt hører ikke hjemme på en akademisk institusjon – selv om formålet for institusjonen er å utdanne og trene mennesker til misjonstjeneste!

Der er sikkert minst et par tiår siden at jeg offentlig etterlyste hjelp fra fagteologene til å finne vei til en rett forkynnelse og praksis når det gjelder helbredelse. Hvert eneste pip fra dem i debatten på den tiden var kritikk av dem som ønsket å praktisere det Skriften uten tvil har mye å si om.

Det er forresten påfallende hvordan teologiske institusjoner som startes for å ivareta et konservativt skriftsyn, etter en tid nesten eller helt uten unntak blir mer og mer opptatt av akademisk standard og anerkjennelse og parallelt med det mer og mer avslepne og tannløse og liberale.

Overtro på teologer
Det er ”vi”, vi som hører på teologene, som gir dem autoritet. Langt inn i kristenfolket finnes en overtro på teologer. Har en eller annen teolog sagt noe om en sak, bøyer vi oss for det og mistror vår egen evne til å lese Bibelen og i bønn sammen med andre troende forstå hva den sier. Vi ser visst ikke lenger at mye av det teologene presterer, er mer preget av tidens tankestrømmer enn ærbødig respekt for det apostoliske og profetiske ord.

Verst av alt blir det når teologene kommer med motstridende tolkninger av samme sak. For da bøyer vi oss for forvirringen og trekker en slutning: ”Når teologene er uenige, kan ingen vite hva som er rett.”

Reidar Paulsen i Magazinet 6. februar 2007