Astrid_5_1_med_tekst.jpg

 

Det vil si – først må hun bestå en internasjonal test som hun skal gjennom i juni, og så må hun kunne hebraisk sånn noenlunde. Litt hebraisk kunne hun fra før.

– Jeg føler at det er her jeg skal være. Det er som om hjertet mitt trekker meg hit, forklarer Astrid.

Sykepleien tar fire år i Israel, mens det er tre år i Norge. Astrid får ikke støtte til studiet fra Lånekassen. De støtter sykepleie- og medisinstudium kun i EU, USA og Australia, forklarer Astrid.

– Økonomien tror jeg skal ordne seg på en eller annen måte, sier hun.

– Nå prøver jeg dette, og hvis det ikke går, så drar jeg hjem igjen. Det tar jeg ikke som et nederlag, legger hun til.

 

Vært der før

Astrid har vært i Israel før. Rett etter videregående dro hun til Jerusalem der hun var nattevakt hos Nations Standing With Israel i noen måneder. De har et senter i Jerusalem og driver en bønnetjeneste for Israel
døgnet rundt.

Astrid kommer fra en kristen familie og har vært med i kristent arbeid hele livet. Interessen for Israel har alltid vært der.

– Det er noe med Guds forhold til Israel som trekker meg hit. Jeg er for Israel, men jeg synes jeg vet så lite og kan ikke diskutere saken virkelig i dybden, sier hun.

For tiden leser hun boken «Øyne i Gaza» av Mads Gilbert og Erik Fosse.

– Det er jo skremmende det de forteller. Men jeg vet at jeg ikke skal tro på deres framstilling av problemene. Likevel synes jeg det er viktig å vite hva begge parter mener om konflikten, sier Astrid.

 

Omgjengelig

Hun spiller piano, liker å male og tegne og være sammen med folk.

– Her er det mange å være sammen med, og det liker jeg. Jeg snakker gjerne med nye folk. Jeg har også kontakt med noen som skal ta seg av meg og lære meg kulturen i Israel. De ser når jeg ikke er helt innforstått
med det som skjer og hjelper og forklarer, sier hun.

Hva mener så foreldrene om at Astrid absolutt vil studere i Israel.

– Mamma liker det ikke så veldig, mens pappa aksepterer det, sier hun.

Astrid vil ta livet som det kommer og vil gjerne være der Guds vil ha henne.

– Jeg skjønner ikke helt selv hvorfor jeg er her, for jeg kunne hatt det enklere hjemme. Men nå kjenner jeg at det er her Gud vil ha meg, så da så, sier den unge jenten fra Os.

---

Publisert i DagenMagazinets utdanningsbilag fredag 18. februar 2011 – Gjengitt med tillatelse