Den yngste i forstandertrioen valgte å presentere sin visjon via brev. Han fulgte det opp på selve menighetsmøtet. Jon-Inge Heldal vil hjem, hjem til Telemark, ikke fordi han ikke trives i Bergen, men fordi han ser det store behovet for menigheter i Grenlandsdistriktet.

Som om ikke det var nok, presenterte Steinar Lofnes visjoner og planer for menighetsplanting i Bergen, nærmere bestemt i Sedalen. Han er ikke alene om planene. Noen av våre medlemmer har alt flyttet til strøket, og andre følger etter. Kanskje enda flere får lyst til å gjøre det samme når de hører mer om planene.

Det burde ikke komme som noen overraskelse at Gud kaller mennesker til å plante nye menigheter. Min kirkevekstlærer i 1970-årene, C. Peter Wagner, uttalte en gang at menighetsplanting er den mest effektive form for evangelisering. Den uttalelsen er gjentatt av mange gang på gang senere. Helt fra Kristkirkens første dager har vi sagt at vi skal delta i menighetsplanting. Hittil har det først og fremst skjedd ved at vi har medvirket som ”jordmødre” (rådgivere) før og etter fødselen av nye menigheter. Men vi har hele tiden sett frem til en mer direkte planting ved å sende ut folk fra vår midte.

Jeg har vært med å plante menigheter før – i Frikirketiden. Noen år satt jeg også i styret for Frikirkens Landsmisjon, det organ i kirkesamfunnet som spesielt skulle arbeide for menighetsplanting. Like fra den gangen har jeg drømt om en modell for planting som ikke skulle koste en masse penger (slik det nesten alltid har gjort). Jeg ville helst se et team av mennesker med forskjellige gaver og med vilje til å betale, ikke med penger, men ”blod, svette og tårer” – for å sitere Churchill.

Det som skjer nå, tror jeg bare et begynnelsen som noe mye mer. Der er flere enn Jon-Inge og Steinar som drømmer om å plante menigheter. Og flere blir der etter seminarene med Wolfgang Simson i begynnelsen av mars (Se under ”Konferanser” på websidene).